I ti år har Autoretur AS samlet inn og gjenvunnet kasserte kjøretøy på vegne av bilimportørene. Det har vært en suksesshistorie.

2007: Myndighetene innfører fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy i Norge. Siden 70-tallet har staten selv drevet en pant- og innsamlingsordning av utrangerte kjøretøy for å sikre en fornuftig innsamling og behandling av kasserte biler. Men i 2007 blir altså innsamlings-ansvaret for kjøretøyene overlatt til produsentene. Panteordningen forblir fortsatt hos staten. For bilimportørene betød det at man hadde ansvaret for at det man tok inn i markedet også skulle tas ut av markedet og gjenvinnes forskriftsmessig.

Samle alle
I stedet for å ha egne kontrakter med mange operatører i markedet, valgte BIL, Bilimportørenes Landsforening, å stifte et selskap som gjorde jobben for alle bilimportører. Dette skiller seg ut fra hvordan produsentansvaret blir håndtert i andre land. I Sverige, for eksempel, har hver enkelt importør selv avtaler med operatører i marked.
I Norge ville bilbransjen samle alt: Autoretur AS, 100 prosent eid av bilimportørene, et non-profit-selskap, så derfor dagens lys i 2007.

Ny modell
For å finansiere gjenvinningen av kjøretøyene utviklet Autoretur etter hvert en unik ordning basert på markedets råvarepris, en minsteprisgaranti. Autoretur bidrar med andre ord til forutsigbarhet for biloppsamlerne.
– Eierne av Autoretur har sagt at dette skal vi bruke penger på, sier direktør Erik Andresen. – Når prisen faller under minsteprisen kommer vi inn og støtter differansen. Til gjengjeld får vi en andel av stålprisen når den kommer over et visst nivå. Systemet virker begge veier, sier Andresen.
Garantiordningen ble innført etter finanskrisen.

Vellykket
– Systemet har vært veldig vellykket, sier Andresen.
– Beviset er gjenvinningsresultatene. Vi oppnår kravet om en returgrad på 95 prosent, dvs at svært få biler ikke blir samlet inn. I 2015 oppnådde Autoretur et gjenvinningsresultat på 96,7 prosent som er over myndighetenes krav på 95 prosent.
Rapporteringsverktøyet Autostat har vært med helt fra starten og er viktig for å kvalitetssikre alle data fra biloppsamlere og fragmenteringsverk. Enorme mengder med data som sørger for best mulig rapportering, sier Andresen.

Landsdekkende
Stadig flere biloppsamlere er tilknyttet Autoretur siden 2007.
– Det er svært få hensatte biler som blir stående rundt i Norge, sier Andresen.
Nettverket av biloppsamlere over hele landet og vrakpanten sørger for det. Per i dag er over 130 biloppsamlere tilknyttet Autoretur via de tre hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS.

Autoretur styret
«Beviset er gjenvinningsresultatene. Vi oppnår kravet om en returgrad på 95 prosent, dvs at svært få biler ikke blir samlet inn. 
I 2015 oppnådde Autoretur et gjenvinningsresultat på 96,7 prosent som er over myndighetenes krav på 95 prosent».
Erik Andresen 
direktør i Autoretur AS  


Bedre og bedre
– Innsamlingsapparatet har blitt enda mer profesjonelt gjennom disse årene. Kravene i avtaleverket om hvordan prosesser foregår ute er i dag beskrevet i kvalitetsplaner hos hovedoperatørene. I dag er alle ledd av gjenvinningen kvalitetssikret. Ladbare biler med høyenergibatterier er noe som blir tatt alvorlig. Biloppsamlere og operatører er kurset og har gått til innkjøp av nødvendig utstyr for å gjøre håndteringen riktig.

Profesjonaliseringen og det gode samarbeidet vil fortsette – Autoretur har et veldig bra samarbeid med hovedoperatørene, biloppsamlerne og fragmenteringsverkene og vi opplever at vi har et forutsigbart avtaleverk som alle er fornøyd med, sier han.

Hva bringer fremtiden?
– Det kommer til å skje en utvikling som følge av teknologiendring i bilene. Vi tror at nesten halvparten av bilsalget i 2017 vil være ladbare biler. Det stiller nye krav til innsamlingssystemet og håndtering når bilene skal samles inn.
Autoretur må hele tiden tilpasse seg takten i markedet, følge med i timen på kompetanse og utstyr. Nå skal det sies at vi ligger langt foran mange andre land i Europa.
Norge er jo pionerer på ladbare biler og biloppsamlerne i Norge er lengst fremme i Europa , sier Andresen.

Gjenvinningsteknologi
– Fragmenteringsverkene har også vært gjennom en stor utvikling.
Det er investert mye penger i postshredder-teknologi, altså teknologi for å få ut fraksjoner som kan materialgjenvinnes, for å hente verdier fra restfraksjoner. Bare tre prosent av restfraksjonene går i dag til deponi. Autoretur har på vegne av bilimportørene tatt ansvaret for å oppnå innsamlings- og gjenvinningsresultatene samtidig som biler som vrakes i dag oppleves som en ressurs, ikke et problem.


Alle parter er fornøyd med ordningen

– Dette er virkelig en suksesshistorie, sier styreleder i Autoretur AS, Bjørn Borg.

– Det var en turbulent start. Importørene sluttet rekkene og samarbeidet om Autoretur fra starten. Men med biloppsamlerne var det litt annerledes. Jeg kan forstå det. De gikk fra et system med fast betaling fra staten til å bli underlagt markedskreftene. Det synes de ikke var så trygt, sier Bjørn Borg som har vært styreleder i Autoretur AS siden starten.
– Erik Andresen var en viktig spiller, en av dem som klarte å finne løsninger som alle parter kunne godta, sier Borg.
– Etterhvert har alle parter funnet gode ordninger. I dag opplever vi at alle er godt fornøyd med ordningen. Det er riktig å kalle Autoretur en suksesshistorie, sier han.


«Autoretur er jo en non-profit-organisasjon som skal gjenvinne forskriftsmessig, forsvarlig og så rimelig som mulig. 
Vi ønsker å kunne ta i mot alle kasserte biler i hele landet. Det klarer vi med gebyrene hvis alle er med»
Bjørn Harald Borg 
advokat og styreleder i Autoretur AS


Fremtiden?

– Det burde jo ikke være vanskelig å si hvordan det blir i fremtiden. De kjøretøyene vi får inn om 20 år, er de som går på veien i dag. Men det kommer stadig nye krav. Heldigvis har vi klart å oppfylle kravene hele veien gjennom utviklingen hos biloppsamlerne og hos fragmenteringsverkene.
Alt blir også mer og mer komplisert. De store høyenergibatteriene som befinner seg i dagens biler presenterer noen helt nye utfordringer. De er farlig å håndtere. Mye høyere spenning enn i stikkontakten. Hvis de behandles feil kan de begynne å brenne. De er også massive, kjempetunge. Å håndtere dem er en ekstra utfordring.

Trussel
Den største trusselen mot gjenvinningssystemet i dag er myndighetenes manglende utforming av regelverket. Bilimportørene som er Autoreturs oppdragsgivere, har plikt til å være medlem og betale gebyr for gjenvinning av kjøretøyet. Hvis man ikke vil være medlem, er det ingen sanksjoner fra myndighetene. Det betyr at det kommer inn biler til landet som ikke har medlemskap i returordningen. I verste fall blir ikke disse kjøretøyene gjenvunnet. De kan bli stående her og der.
Miljødirektoratet skulle fulgt dette opp. Det er faktisk den største trusselen mot ordningen.

Vi har startet et løp mot myndighetene for å få det på dagsorden. Vi er avhengig av å få det plass for å ha finansieringen av gjenvinningen klar. Autoretur er jo en non-profit-organisasjon som skal gjenvinne forskriftsmessig, forsvarlig og så rimelig som mulig. Vi ønsker å kunne ta i mot alle kasserte biler i hele landet. Det klarer vi med gebyrene hvis alle er med, sier Borg.