Søk
Close this search box.

Teknologi og nyttekjøretøy


– Hva finnes og hva kommer? – hvor fort går utviklingen? – Hva vil det koste? 

Norge er forpliktet overfor FN til at våre nasjonale utslipp av CO2 fra ikke-kvotepliktig sektor skal reduseres med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005.
Transportsektoren står for ca. 20 prosent av de norske CO2-utslippene og er således en viktig del av løsningen.

Overgangen til nullutslipp går nå svært raskt for personbiler. I første kvartal 2019 var ca. 48 % av nybilsalget helelektrisk. Stortingets mål om at det kun skal selges nullutslipps personbiler fra 2025 ser dermed ut til å være innenfor rekkevidde.

Overgangen til utslippsfrie nyttekjøretøy (varebiler,busser, lastebiler) går langt fra like raskt. Dette henger sammen med at disse kjøretøyene er vesentlig tyngre og normalt også tilbakelegger vesentlig lengre kjørelengde, er næringskjøretøyer og ikke har de samme avgiftene å unnta fra som personbiler.

Særlig det faktum at det for det aller meste dreier seg om tunge næringskjøretøyer, med behov for vesentlig nyttelast og som innehaverne er avhengige av for å kunne drive forretning, gjør at bildet for disse ser helt annerledes ut enn for personbiler.

Bilimportørenes landsforening (BIL) har laget denne mulighetsstudien for å se nærmere på den teknologiske utviklingen for nyttekjøretøy sett i relasjon til utslipp av klima- og miljøgasser og samtidig hensyntatt de økonomiske og praktiske problemstillingene knyttet til kjøretøyenes bruksområder.

 Du kan laste ned studien her.

 

Figuren under viser utviklingen som har vært innen avgasskrav til tunge kjøretøy, fra kravnivå Euro I i 1992 til Euro VI som kom i 2013. Euro VII er forventet i løpet av noen år, med bl.a. ytterligere skjerping av NOx-kravet. (Kilde: Volvo) 

Utviklingen frem til i dag
Selv om overgangen til nullutslippsteknologi ikke går like raskt for nyttekjøretøy som for personbiler, har det likevel skjedd store teknologiske fremskritt de siste 15 årene.
Det skilles selvsagt mellom lokal og global forurensning, hvor den lokale består av f.eks. NOx, partikler m.m. og den globale dreier seg om CO2 og klimapåvirkning.
Når det gjelder utslipp av lokalt forurensende avgasser, er kravnivå Euro VI, som nå utgjør ca. 1/3 av tungbilparken, men over 70 % av kjørte km, for tunge kjøretøyer ansett som tilfredsstillende. Euro 6 for person- og varebiler har derimot inntil nylig ikke svart til forventningene, men med de nye testmetodene WLTP (Worldwide harmonized light vehicle test procedure) og RDE (Real driving emissions) er også Euro 6 i ferd med å bli akseptert.

Norske måltall
Gjeldende NTP 2018-2029, vedtatt i 2017, setter følgende måltall for CO2-utslipp:

Innen 2025 skal:
• alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy
• alle nye bybusser være nullutslippskjøretøy, eller bruke biogass Innen 2030 skal:
• nye, tyngre varebiler være nullutslipp
• 75 prosent av nye langdistansebusser være nullutslipp
• 50 prosent av nye lastebiler være nullutslipp
• varedistribusjonen i de største bysentra være tilnærmet nullutslipp

Oppsummering og konklusjon
Bilimportørenes Landsforening (BIL) ønsker med dette å bidra i den norske debatten om klimamål og nullutslipp fra nyttekjøretøyer.

BIL forholder seg til måltall for dette, satt i gjeldende NTP 2018-2029.

BIL ønsker å bidra med realitetsorienteringer og synspunkter rundt måltallene, som vi anser å være ganske realistiske for de lettere kjøretøyene og for bybusser.

For de tyngre nyttekjøretøyene mener BIL at måltallene er til dels svært ambisiøse.

Det er nødvendig å få frem at det trengs stor grad av incentiver både til anskaffelser og lade- / fylleinfrastruktur,
for å nå målene for nyttekjøretøyer, mest for de tyngre kjøretøyene, men også i betydelig grad for varebiler.