Velg side

Aktiv sikkerhet

Aktiv sikkerhet omfatter systemer / komponenter osv. som bidrar til å forhindre ulykker. Det viktigste som inngår i begrepet aktiv sikkerhet er bremser og bremseteknologi, styring, hjul og hjuloppheng, lys, siktbarhet og førerhjelpsystemer. Mange av disse forskjellige teknologiene er integrert med hverandre. For eksempel er bremsene gjerne forbundet med førerhjelpsystemene og de er alltid avhengige av gode dekk og et avstemt understell for å virke optimalt.

Les mer om ulike aktive sikkerhetssystemer nedenfor.

Bremser

Det grunnleggende i bilens aktive sikkerhetsutstyr er bremsene. En mest mulig effektiv og kontrollert oppbremsing av bilen er avgjørende for utfallet av millioner av trafikale situasjoner hver dag. Personbiler har tradisjonelt hydrauliske bremser med bremsekraftforsterker, en servo som gir trykk i systemet slik at bremsekraften blir optimal. Elektriske bremser har også en viss utbredelse.

Alle biler har to-krets bremsesystem som sikrer bremsekraft selv om det oppstår lekkasje eller feil. De aller fleste biler har skivebremser med calipere og bremseklosser som klemmer rundt en bremseskive, men både tilhengere og mange eldre biler har trommelbremser med bremsesko og bremsebånd.

Den mekaniske delen av bremsene har vært stort sett uforandret i mange år. På slutten av 70-tallet startet den elektroniske revolusjon og utviklingen av bremseteknologi har siden da i stor grad bygget på mulighetene i dette. Det første vi fikk var ABS-bremser (Antiblokkeringssystem). Disse gjør at hjulene ikke låser seg ved panikkbremsing. Dermed opprettholdes en god styreevne. ESP (Elektronisk stabilitetsprogram) er en annen viktig teknologi og som er integrert med bremsene. Dette er ikke systemer som vi selv kan aktivere med bremsepedalen, men er førerhjelpsystemer.

Lastebiler har tradisjonelt trykkluftmekaniske bremser, men har i dag for det meste EBS (Elektronisk bremsesystem), med trykkluftmekaniske bremser som back-up. EBS styrer trykkluftbremsene på både bil og tilhenger i et vogntog slik at det blir svært kort påløpstid og riktig fordeling av bremsekraften mellom hjul og aksler og mellom bil og tilhenger. Dette får ned bremsestrekningen og motvirker at vogntoget kan få en ukontrollert sleng.

Hjul og hjuloppheng

Med nær tilknytning til bremsene er også hjulene og hjulopphenget svært viktige elementer i den aktive sikkerheten. Med hjulene tenker vi i første rekke på dekkene.

Vinterdekk med eller uten pigger har uovertruffent best bremseeffekt og styreevne om vinteren, på snø- og isdekket vei. Selv om det ikke er forbudt å kjøre med piggfrie vinterdekk om sommeren, har disse dårligere egenskaper når det blir varmt, Den myke gummiblandingen som biter godt om vinteren blir for myk og gir dårligere friksjon om sommeren. Godt dekkmønster er viktig for vanndrenering, manøvreringsevne og bremseeffekt. På vått føre kan dårlig mønster medføre vannplaning som gir ekstremt dårlig friksjon og gjør bilen ukontrollerbar hvis det opptrer på flere hjul samtidig. Riktig dekktype, med godt mønster og en dimensjon som er tilpasset bilen, er avgjørende for en god aktiv sikkerhet

Med hjuloppheng tenkes i første rekke på fjæring og støtdempere, i tillegg til hjulgeometri. For komfortens skyld er det viktig med god fjæring. For kontroll og kjøreegenskaper er det viktig med riktig fjæring, gode støtdempere og at bilen er fast og stiv. En moderne bil er et kompromiss mellom komfort og kjøreegenskaper. På mange modeller har også elektronikken gjort sitt inntog, på noen modeller sammen med luftfjæring, der en f.eks. kan justere oppsettet elektronisk, det vil si velge mellom sportslig og komfortabelt fjæringsoppsett.

Lys og sikt

Oversikt over trafikksituasjonen er selvsagt en svært viktig del av den aktive sikkerheten. Dette inkluderer utstyr som vindusviskere, spyleutstyr, speil og og lys.

Det er regler for hvordan bilens lys skal være justert for å gi optimal sikt og samtidig forhindre at møtende trafikk blir blendet. Bilens lysutstyr har utviklet seg fra glødepærer og halogenpærer, til Xenon-lys og LED-teknologi, som er på full fart inn, gjerne med “matrix-løsninger” . Enkelte har også infrarødt lys («Night vision»), som gir signaler til føreren på egne skjermer.

En annen teknologi er adaptive hovedlys. Det vil si at de svinger med hjulene og lyser inn i svingene. «Matrix» hovedlys er også på full fart inn og kan slå av og på et større antall LED-lamper avhengig av kjøreforhold som f.eks. møtende biler, for ikke å blende disse. Mange har også kurvelys som tenner og lyser inn i kryss når man er under en viss hastighet, blinklyset blir aktivert og rattet dreies.

Som en del av den aktive sikkerheten gjelder det ikke bare å se, men også å bli sett. Biler har lenge hatt ekstra høytsittende bremselys. De fleste leveres også med automatisk varsling med nødblink når bremsene trykkes hardt inn, og hvis sensorer registrerer en kollisjon.

Førerhjelpsystemer

Førerhjelpsystemer blir utviklet for å øke komforten, kontrollen og sikkerheten for bilføreren. Eksempel på ”gammel teknologi” i denne kategorien kan for eksempel være servostyring, eller servobremser som gjør bilen lett på rattet og gir full bremseeffekt uten stor muskelkraft. Når vi i dag snakker om førerhjelpsystemer, så er dette uten unntak løsninger basert på elektronikk.

Mye er basert på bilens ABS-sensorer. Mest kjent er kanskje ESP (Elektronisk stabilitetsprogram), som styrer bilens bremser og automatisk kan aktivere bremsene på enkelthjul og/eller dra av motorkraft, for å rette opp bilen ved skrensing i forbindelse med understyring og overstyring. Det er altså ikke et system vi selv aktiverer. Mange betrakter ESP som det viktigste systemet for aktiv sikkerhet. Erfaring viser at det griper inn og retter opp farlige situasjoner både tidligere og på en bedre måte enn sjåføren selv kan. På en del biler kan også motorkraft aktiveres på enkelthjul for å være med på å rette opp bilen. Dette sikrer samtidig at fremkommeligheten beholdes, f.eks. i motbakker på glatt føre.

Eksempler på andre aktive førerhjelpsystemer under sikkerhet, er for eksempel Lane keeping systems som leser veimerkingen og varsler/korrigerer dersom bilen kommer utenfor kjørebanen eller blindsonemarkører som varsler bilføreren når det ligger andre kjøretøy i blindsonen. Dette er spesielt viktig på lastebiler der føreren kan ha vanskeligheter med å se hva som befinner seg nede på høyre side av førerhuset. «Night vision» er også et førerhjelpsystem. Dette scanner veibanen i mørke og tett tåke og viser hva som skjuler seg på en skjerm eller via et Head Up Display (HUD) direkte på frontruten.

Blant andre førerhjelpsystemer som er viktige for sikkerheten må også selvsagt «Adaptive cruise control» (ACC) nevnes. Dette er en fartsholder som leser avstanden til bilen foran og varierer hastighet og opprettholder sikkerhetsdistanse etter denne. Systemet er også integrert med bremsene som både aktiveres automatisk av situasjonen foran og fullbremser bilen helt ned til stillestående. Et annet aktiv-sikkerhetssystem er såkalt «Attention assist», som registrerer føreradferden og varsler dersom en er i ferd med å sovne ved rattet.

Studier som er foretatt viser at over 25 prosent av de alvorligste motorveiulykkene i Tyskland skyldes at føreren dupper av et øyeblikk. Systemet registrerer normal adferd med kamera og gjennom rattbevegelser, pedalbruk og måten bilen plasserer seg i veibanen. Avvik indikerer at føreren er uoppmerksom og trøtt og trenger en vekker. Det kommer stadig nye og videreutviklede førerhjelpsystemer. Summen av disse, som mer og mer er integrert med hverandre, fører frem til selvkjørende / «autonome» biler, som er i ferd med å bli et faktum.

Følg oss!

NYTTIGE LENKER

Bil og miljø CO2-statistikk
Jobbe med bil?
Bilsalget Autoretur
Bilutstillinger Europalov

RSS Siste nytt fra BilNorge

  • Milepæl for BMW i3 25. mai 2020
    Siden lanseringen i 2014 er det registrert over 25.000 BMW i3 på norske skilter. Hvem skulle for ti år siden trodd en elbil ville toppe BMW-statistikken?
  • Hylende morsom 24. mai 2020
    PRØVEKJØRT: Du skal ha det fryktelig travelt og svært dyre vaner for å ikke trives i Mercedes-AMG GT C Roadster.
  • Ny Bentley fra 1930 22. mai 2020
    Når Bentley nå skal bygge 12 reproduksjoner av 4 ½-literen fra 1930 legger de mye mer i det enn Jaguar og Aston Martin når de har gjort sine «continuation»-modeller. Her er det ikke bare solskinnshistorien som er med, vorter og skavanker blir heller ikke skjult.
  • Muskel-SUV fra Alpina 22. mai 2020
    BMW-spesialistene hos Alpina er klar med sin spesialversjon av BMWs største SUV. Her er det muskelkraft og luksus i utsøkt kombinasjon.
  • Dyson-bilen skrotes 21. mai 2020
    Det vakte litt oppmerksomhet da James Dyson – Storbritannias rikeste mann – fortalte at han skulle bygge el-bil. Svært meget av det han hadde tatt i var blitt til gull – hvorfor ikke en bil også? Nå har han gitt svaret.

Internasjonale bilnyheter

Suzuki Motor resumes production at Gujarat plant after two months

den 25. mai 2020

Suzuki Motor resumes production at GujarLes mer

Local governments aim to incentivize auto sales in wake of virus outbreak

den 25. mai 2020

a noticeable impact on auto sales. AccorLes mer

Dacia Introduces 'Select And Collect' Handover Service

den 22. mai 2020

from the National Franchised Dealers AssLes mer

Australian auto industry to adopt voluntary CO2 code

den 20. mai 2020

the voluntary code was set to be sharedLes mer

Volkswagen Singapore outlines new digital initiatives

den 20. mai 2020

Volkswagen Singapore outlines new digitaLes mer

GM EV Battery That’ll Last A Million Miles Is Almost Here

den 20. mai 2020

, depending on the application. EarlierLes mer

Czech car production plunges by nearly 90 percent in April

den 19. mai 2020

with Covid-19 restrictions in place. AccLes mer

Japan sales plunge 29% in April

den 19. mai 2020

2020 from 378,687 units a year earlier,Les mer

SMMT data reveals decline in British HGV market

den 19. mai 2020

experiencing -24.9% and -20.5% declinesLes mer

EU car sales sink to record-low levels

den 19. mai 2020

steep nosedive, according to numbers pubLes mer