– Vi håper transportetatene har fullt fokus på hvordan Norge kan sikre en rask overgang til utslippsfrie nyttekjøretøy. Personbilparken vil klare sine klimaforpliktelser i 2030, men varebiler og lastebiler henger langt etter. Denne utfordringen kan ikke markedet til løse alene. Vi i BIL er mer opptatte av at det kommer på plass konkrete tiltak, enn at måltallene strammes inn, sier Andreas Handeland i BIL.
Regjeringen har varslet at ny Nasjonal transportplan (NTP) 2025 – 36 skal legges frem 22. mars. I gjeldene NTP er måltallene for nullutslipp satt til:
- Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslipp i 2025
- Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025
- Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
– Det hjelper ikke å sette ambisiøse måltall i ny NTP, hvis dette ikke følges opp av konkrete tiltak. Salget av nye personbiler vil være tilnærmet utslippsfritt allerede i 2025, fordi staten har fulgt opp med sterke incentiver i form av moms- og avgiftsfritak, samt reduserte bompenger, rimeligere parkering og adgang til kollektivfeltet. Prognosene tilsier at omtrent 60 prosent av personbilparken vil være utslippsfri i 2030. Klimakur mener at utslippene fra personbiler vil være 75 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990, sier Handeland.
Kun én av tre er utslippsfrie
Tall fra OFV viser at kun 31 prosent av nyttekjøretøyene som ble solgt nye i 2023 var utslippsfrie, og at de lette varebilene tross ambisiøse mål faktisk henger etter de tunge.
– Dette viser hvor avgjørende riktige incentiver er for å få fart på salget. Elektriske varebiler er tunge og har derfor lavere nyttelast enn dieselbilene, i tillegg til at de koster mer å produsere. Uten drahjelp fra incentiver blir det da krevende å nå målsetningene, sier Handeland.
Bilimportørenes landsforening (BIL) håper derfor at transportmyndighetene i arbeidet med ny NTP, har sett grundig på hvordan fornuftige incentiver kan benyttes overfor nyttekjøretøyene. Dagens ENOVA-støtte fungerer ikke etter intensjonene, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen. Den nye støttemodellen for tunge nullutslippskjøretøy rangerer søknadene etter hvor mye CO2 som reduseres per støttekrone, og legger opp til konkurranse om midlene. Dette gir, ifølge bransjen, bedriftene for lite forutsigbarhet i kostbare innkjøpsbeslutninger. Resultatet kan bli at omstillingen til nullutslippsteknologi ikke går raskt nok.
Etterlyser helhetlig tiltakspakke
BIL mener store utslippskutt fra nyttetrafikken kan nås lenge før 2030 gjennom en helhetlig tiltakspakke med kjøps- og bruksincentiver. Videre må regjeringens ladestrategi konkretiseres. Skal klimamålene nås, er en forsert elektrifisering av lastebiler helt avgjørende. Da trengs en infrastruktursatsing som utvikles i nært samarbeid med næringen, slik at plasseringen av ladepunktene er tilpasset kjøremønstre, årstider og kjøre- og hviletidsbestemmelser.
Ifølge regjeringens grønne bok er dette status ved inngangen til 2024:
- 9 av 10 nye personbiler er nullutslipp
- 3 av 10 nye, lette varebiler er nullutslipp
- 4 av 10 nye, tunge varebiler er nullutslipp
- 9 av 10 nye bybusser er nullutslipp
- 3 av 10 langdistansebusser er nullutslipp
- 1 av 10 nye lastebiler er nullutslipp
– Vi håper virkelig at ny NTP blir et skikkelig vendepunkt for det grønne skiftet i tungtrafikken, men vi føler oss langt i fra sikre på akkurat det. Det blir veldig spennende å se når planen legges frem den 22. mars, avslutter Handeland.
