Bilimportørenes Landsforening (BIL), Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norges Bilbransjeforbund (NBF) lanserer nytt bilpolitisk dokument.
Norske bilister betaler totalt mer enn 60 milliarder kroner i året i ulike former for kjøps- og bruksavgifter knyttet til blilhold. Dette er langt mer enn det som bevilges over samferdselsbudsjettet(1).
Med tanke på hvor sentral bilen er for transport, økonomi og hverdagsliv i Norge, bør spørsmålet om hvorfor vi har pekt ut bilen som et våre største og viktigste skattesubjekt reises. Kanskje er forklaringen først og fremst historisk?
Over tid har en rekke nye avgifter og formål kommet til. I dag betaler bilistene for miljøutslipp (drivstoffavgifter m.m.) og for veiutbygging (bomavgifter). I det siste er også bompenger blitt brukt til å finansiere utbygging og drift av kollektivtilbudet.
Utformingen av bilavgiftene de siste årene har fungert godt med hensyn til at eksempelvis CO2 utslippet fra nye biler er redusert kraftig. I et lengre perspektiv har myndighetene gjennom Klimaforliket bestemt at det gjennomsnittlige utslippet fra nye biler i 2020 skal være 85 gr CO2 pr km, 10 gram lavere enn EU, samtidig er nullvisjonen om antall drepte og hardt skadde en viktig målsetting. For å nå disse målene må det kraftige tiltak til. Dette har BIL, NAF og NBF laget forslag til hvordan kan gjøres, og presenteres nå i et omfattende bilpolitisk dokument.
At bilistene må betale for det de slipper ut av forurensning er rimelig. “Forurenser betaler” er et etablert prinsipp både i norsk og internasjonal miljøpolitikk. Veitrafikken betaler imidlertid langt mer for sine utslipp enn andre forurensere. Hvorfor det er slik, stiller blant annet OECD spørsmålstegn ved i sin siste miljørapport for Norge(2) (2011).
Hvordan nå målene?
Lavere priser på biler med lave utslipp, hurtigere utskifting av bilparken fra gamle lite miljøvennlige og lite trafikksikre biler bør være hovedelementer i BIL, NAF og NBF’s strategi.
Innfasing av ny teknologi er avgjørende for fremtidens bilpark. Vi står foran en revolusjon med hybridisering, ladbare hybrider, elektriske biler og etterhvert også hydrogenbiler. Teknologien finnes allerede i dag, nå må myndigheter, bilindustri og norske forbrukere ta sitt ansvar for å sørge for at nye biler i større grad erstatter de gamle bilene som ikke lever opp til dagens krav.
Uansett om man mener at dagens bilavgifter er for høye, for lave eller akkurat passe, er ikke dagens avgiftssystem optimalt utformet. Det er nemlig fullt mulig å lage et system som vil gi oss en bilpark som er mer trafikksikker og som har lavere klima- og miljøutslipp enn i dag uten å redusere statens inntekter.
Følgende tiltak mener vi er viktige for å nå målene om miljø, klima, trafikksikkerhet og økonomi:
- Det samlede avgiftsnivået for bil bør reduseres, med vekt på kjøps- og eieavgiftene.
- Ny teknologi må fases inn raskere enn i dag. Salget av null- og lavutslippsbiler må økes betraktelig fram mot 2020. Dette vil føre til lavere inntekter fra engangsavgiften.
- Innføring av avgifter og moms for nullutslippsbiler kan tidligst komme i 2020, og eller når vi har nådd hhv. 50.000 el- og hydrogenbiler.
- Utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff og teknologi er viktig.
- Eldre biler må fases ut gjennom å gjøre det billigere å kjøpe ny bil med lave utslipp og høyere sikkerhetsnivå. Vi står foran en teknologisk revolusjon de neste 10 årene.
- Årsavgiften må reduseres betraktelig og gjøres mer fleksibel.
- Omregistreringsavgiften bør reduseres ytterligere.
- Vrakpanten må økes.
- Bompenger må vurderes i sammenheng med andre bilrelaterte avgifter.
- Engangsavgiften må refunderes ved eksport av brukte biler fra Norge.
(1) Saldert budsjett for Samferdselsdepartementet 2012 var totalt på 31,7 mrd.
(2) Kilde OECD Miljørapport
Last ned forslag og innspill om norske bilavgifter fram mot 2020 her
