I går kom Riksrevisjonen med kraftig kritikk av dagens støtteordninger for elektriske vare- og lastebiler som ikke fungerer. Samme dag foreslår SV å endre støtteordningene i sitt alternative statsbudsjett for 2024.
– Jeg vil gi SV ros for et konstruktivt forslag på et stort problem. Stortinget bør vedta dette, sier Erik Andresen, direktør i Bilimportørenes Landsforening (BIL).
BIL har lenge påpekt at elektrifiseringen av varebiler og lastebiler går alt for sakte til at vi når klimamålene. Årsaken er de elektriske alternativene er vesentlig dyrere enn lastebiler med dieselmotorer. BIL har pekt på at dagens ENOVA-støtte ikke fungerer, og at det ikke minst er behov for en kontantstøttemodell for elektriske varebiler.
Foto: Mathias Fossum / Riksrevisjonen
Riksrevisjonen peker på det samme da de torsdag kritiserte Enova for svake støtteordninger til elektriske vare- og lastebiler. Riksrevisjonen mener at «kravene til tilskuddsmottakere har gjort støtteordningen til elektriske vare- og lastebiler lite effektiv» og at «det er en risiko for at målet som er satt for lastebiler, ikke nås.»
– Skal vi kutte utslipp, må det bli flere elektriske vare- og lastebiler på veiene. Vi ligger langt bak målene i Nasjonal transportplan når det gjelder innfasingstempo. Jeg håper derfor Stortinget kan slutte seg til forslaget om å øke støtten til elektriske lastebiler, slik det fremkommer i SVs alternative budsjett for 2024. Dette vil være et viktig signal om at de ikke holder med å elektrifisere personbilparken, sier Andresen.
Han viser til ferske utslippstall fra SSB som kom denne uken. De viser at utslippene fra veitransporten står på stedet hvil, nettopp pga. en for treg innfasing av nullutslipps vare- og lastebiler. Oppnåelse av regjeringens klimamål fra Grønn Bok hviler på en forutsetning om at salgsmålene fra Nasjonal Transportplan skal nås. Det vil si at alle nye tunge varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2030 og 50 prosent av nye lastebiler skal benytte nullutslippsteknologi.
Regjeringsfraksjonens sjefsforhandler, Eigil Knudsen, bør lytte til SVs Kari Elisabeth Kaski, når de denne uken går i gang med forhandlinger om neste års budsjett. Støre-regjeringen er opptatt av å ha en troverdig plan for å halvere utslippene frem mot 2030. Da kommer vi ikke utenom å forbedre støtteordningene for elektriske vare- og lastebiler, sier Andresen.
Han peker på at BIL i stortingshøringen om budsjettet, ba om at regjeringen må utredede mulige incentivordninger for nullutslipps varebiler og tungvogner. Dette er en forutsetning for at det grønne skiftet i veitrafikken kan omfatte alle kjøretøygrupper.
Fakta
Dette er salgsmålene fra NTP
De overordnede målsettingene for utviklingen i kjøretøyparken ble lagt ifm. Nasjonal Transportplan:
• Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutspillskjøretøy fra 2025.
• Nye tunge varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2030.
• Nye bybusser skal benytte nullutslipps- teknologi eller biogass fra 2024.
• Innen 2030 skal 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler benytte nullutslippsteknologi.
• Innen 2030 skal 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
Slik går innfasingen av kjøretøyene
Akkurat nå er dette status, i følge Regjeringens grønne bok:
• 8 av 10 personbiler nullutslipp
• 3 av 10 lette varebiler nullutslipp
• 4 av 10 tunge varebiler nullutslipp
• 9 av 10 bybusser nullutslipp
• 3 av 10 langdistansebusser nullutslipp
• 1 av 10 lastebiler nullutslipp
