Endelige tall for bilsalget i Europa i 2018 ble nettopp lagt frem: Dieselbilsalget faller betydelig, bensinbilsalget øker nesten tilsvarende, mens tomrommet dem imellom fylles av hybrider og elbiler.
Det er den europeiske bilprodusentorganisasjonen ACEA som samler dataene og utarbeider statistikken, der EU- og EFTA-landene er med. Komplette tabeller med oversikt land for land finner du via lenke nederst i saken.
Vi har sett på tallene for fem drivlinjer, nemlig bensin, diesel, hybrid, ladehybrid og elektrisk. 99,8 prosent av det norske nybilsalget består av disse drivlinjene, så har vi valgt å fokusere på dem.
(I Europa selges også om lag 200 000 gass- og etanoldrevne biler, som vi her altså ser bort fra fordi de ikke er så relevante for Norge).
Bilsalget i Europa, hovedtall:
| Drivlinje | Salg 2018 | Salg 2017 | Endring % |
| Bensin | 8 752 773 | 7 786 268 | +12,4 % |
| Diesel | 5 522 882 | 6 766 776 | -18,4 % |
| Hybrid | 606 210 | 455 653 | +33,0 % |
| Ladbar hybrid | 182 768 | 153 297 | +19,2 |
| Elektrisk | 201 284 | 135 775 | +48,2 % |
| TOTALT | 15 265 917 | 15 297 769 | -0,21 % |
Det totale antallet solgte biler er nesten uendret, men fordelingen mellom drivlinjene er markant endret. Mens bensinbilsalget øker med omtrent 1 million, så faller dieselbilsalget med over 1,2 millioner biler. Dette kan nok både forklares med en del restriksjoner knyttet til bruk av dieselbiler noen steder, og at produsentene har satset mer på bensin i den senere tiden.
Elbiler øker mest i prosent, og har gått forbi ladbare hybrider i salgstall, men står fortsatt for en liten andel av det totale bilsalget. Hybrider uten ledning vokser også mye, og selger mer enn både elbil og ladehybrid til sammen.
Norge og Europa
Det er ingen nyhet at bilsalget i Norge er ganske ulikt resten av Europa. Selv om utviklingen i det europeiske bilsalget viser de samme tendensene, nemlig at det blir mindre diesel, litt mer bensin, flere hybrider og elbiler, så er tendensene fortsatt langt svakere enn hos oss. Innen Europa selges faktisk 1 av 4 nye elbiler i Norge.
Hva er årsaken til dette spriket mellom Norge og Europa? Vi kommer ikke unna avgiftene. I andre land har de som regel ikke samme avgiftsnivå på biler med forbrenningsmotor som det vi har i Norge, og de har merverdiavgift på elbiler. Dermed blir elbilene relativt dyre i innkjøp, all den tid de i utgangspunktet er dyrere å produsere enn bensin- og dieselbiler.
Et annet viktig punkt er ladeinfrastruktur. Norge er velsignet med et etter hvert ganske godt utbygget nettverk av lademuligheter, og det er ikke mange andre land forunt. Det er lite sannsynlig at en europeer vil kjøpe seg en elbil hvis de ikke vet om de får ladet den opp på praktisk vis.
Slik ser drivlinjeandelene ut på det europeiske markedet, sammenliknet med det norske:
Tallenes tale er klar: Mens de ladbare bilene står for nesten 50 prosent av nybilsalget i Norge, så er tilsvarende tall for Europa kun 2 prosent. I noen land er imidlertid andelen elektriske biler sterkt økende: I Nederland, for eksempel, ble det kun solgt 238 elbiler i 2017, og hele 9879 i 2018. I Tyskland økte salget fra 25 000 til 36 000 biler på et år, og de nærmer seg Norge i rent antall.
Det er allikevel et lite stykke igjen: I Norge ble det solgt 46 143 elbiler i 2018.
