EU vil gjøre bilindustrien mer konkurransedyktig – uten å ofre klimamålene

Tollsatser og handelsreguleringer har alltid vært en viktig del av global økonomi, og de påvirker både velstand og konkurranseevne. Mens noen land bruker toll som et virkemiddel for å beskytte egen industri, kan det også føre til handelskonflikter og økte priser for forbrukerne. I dagens globaliserte økonomi spiller toll en avgjørende rolle i balansen mellom frihandel og nasjonal beskyttelse. EU står nå overfor en kompleks utfordring når det gjelder bilindustrien, spesielt med konkurransen fra Kina og USA. EU-kommisjonens handlingsplan viser hvordan unionen forsøker å balansere industriens kortsiktige behov for konkurransekraft med miljømål og rettferdig handel.

Den europeiske kommisjonen har lansert en omfattende handlingsplan for bilindustrien som svar på bilprodusentenes krav om lettelser i strenge utslippskrav og tiltak for å styrke konkurranseevnen. En av de viktigste nyhetene er at bilprodusentene får tre år i stedet for ett for å oppfylle EUs CO2-mål for 2025, noe som kan spare dem for milliardbøter. Samtidig introduseres tiltak innen batteriproduksjon, programvareutvikling, ladeinfrastruktur, selvkjørende teknologi og tollreguleringer.

Forlenget frist for CO2-mål og justerte CAFE regler

EU har besluttet å gi bilindustrien mer tid til å oppfylle de strenge utslippskravene som trer i kraft fra 2025. I stedet for å måtte nå målene årlig, får produsentene nå en treårsperiode (2025-2027) til å oppnå kravene samlet. Dette kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen mandag, etter et møte med bilindustrien i Brussel.

EUs CO2-mål for 2025 krever en reduksjon på 15 % sammenlignet med dagens nivåer, noe som ville krevd at elbilandelen økte fra dagens 13,6 % til mellom 20 og 25 %. Den nye fristen gir industrien mer tid, men EU bekrefter at nullutslippsmålet for 2035 fortsatt står fast. 
Endringen innebærer at produsentene unngår milliardbøter dersom de oppfyller målene innenfor den nye tidsrammen. Ifølge bransjeorganisasjonen ACEA kunne de opprinnelige kravene ha ført til bøter på opptil 16 milliarder euro. Von der Leyen understreket at EU må balansere hensynet til vedtatte klimamål med ønsket om å vise pragmatisme i en krevende tid.

Bakgrunnen for beslutningen er ønsket om å styrke europeisk konkurransekraft. Strenge utslippskrav har vært ansett som en utfordring for europeiske bilprodusenter, som allerede sliter med press fra billigere importerte elbilbatterier. Von der Leyen påpekte at EU må sikre mer robuste bilforsyningskjeder, særlig innen batteriproduksjon, for å unngå at europeiske elbiler blir dyrere.

Nyheten har allerede hatt innvirkning på aksjemarkedet, der spesielt tyske bilprodusenters aksjer har steget markant. 

Strengere reguleringer for kinesiske elbiler

EU ønsker å skape like konkurransevilkår og vil overvåke hvordan toll på kinesiske elbiler håndheves. Det vurderes også tiltak mot såkalte "knockdown kits", der biler settes sammen i Europa for å omgå tollsatser. I tillegg kan opprinnelsesreglene for elbiler bli skjerpet for å hindre selskaper i å utnytte smutthull gjennom produksjon i tredjeland med gunstige handelsavtaler.

Tiltak for å øke elbiletterspørselen

Etterspørselen etter elbiler falt i 2023, blant annet på grunn av at Tyskland trakk tilbake subsidier. EU erkjenner at usikkerhet rundt incentiver avskrekker forbrukere, og lover å kartlegge beste praksis og vurdere finansieringsmuligheter. "Sosial leasing", inspirert av et fransk program hvor lavinntektskjøpere kunne lease en elbil for så lite som €40 per måned, kan bli en modell for resten av EU. Kommisjonen vil også avvikle fordeler for forbrenningsmotorbiler i bedriftsmarkedet, som står for 60 % av nybilsalget.

Europa henger etter i selvkjørende teknologi

EU ligger etter USA og Kina når det gjelder autonome kjøretøy, der selskaper som Waymo allerede har kommersielle løsninger. Kommisjonen foreslår en felles europeisk strategi med testområder på tvers av landegrenser, motorveikorridorer for autonome kjøretøy og harmoniserte reguleringer for å akselerere utviklingen. Et nytt initiativ, "European Connected and Autonomous Vehicle Alliance", skal bidra til å samordne innsatsen.

Samlet sett viser EUs handlingsplan et forsøk på å balansere konkurransekraft med miljømål og rettferdig handel, samtidig som den adresserer utfordringer knyttet til global konkurranse og teknologisk utvikling.