-At ENOVA velger å avvikle all støtte til elektrifiseringen av varebilmarkedet er stikk i strid med regjeringens signaler om utslippskutt fra veitrafikken, sier Ida Krag i Bilimportørenes Landsforening, Unni Berge i Elbilforeningen og Knut Marin Breivik i Norges Bilbransjeforbund.
-Hittil i år er el-andelen blant de lette varebilene bare på 26.3 prosent. Andelen har gått ned så langt i 2023, sammenlignet med 2022. Å kutte i støtten nå, vil kunne forverre utviklingen ytterligere. Det er ingen mulighet om å nå Stortingets mål om at det kun skal selges utslippsfrie lette varebiler i 2025, uten støtteordninger, sier de.
3.mai slapp ENOVA nyheten om at det statlige støtteorganet avvikler kjøpsstøtten for elektriske varebiler og biogasskjøretøy som bestilles etter 31. mai 2023. Både Elbilforeningen, Bilimportørenes Landsforening og Norges Bilbransjeforbund stiller seg svært undrende til beslutningen.
Tilbakeslag for nullutslipp
-Dette er ubegripelig, og et stort tilbakeslag for overgangen til nullutslipp, mener bransje- og forbrukerorganisasjonene.
For personbiler og lette varebiler har Stortinget vedtatt det såkalte «2025-målet», en målsetting om at nybilsalget skal være utslippsfritt i 2025. Målet gjelder for varebiler opptil 1761 kg, mens de tyngre varebilene (opptil 3500 kg) skal være helt utslippsfrie i 2030. Med en samlet elektrisk markedsandel for alle varebiler på 40 prosent, skryter ENOVA av rekordsalg.
-Men de er fortsatt slik at et stort flertall ikke velger utslippsfritt. Da er ikke jobben gjort, sier Unni Berge som er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen.
Stort etterslep
– Varebilmarkedet henger langt etter på å nå 2025-målet. Å kutte i støtten nå kan vanskelig tolkes annerledes enn som et signal om at ENOVA ikke er opptatt av at Stortingets mål skal nås for varebilene, sier Ida Krag, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes Landsforening.
-Det er så man kan lure på om regjeringen faktisk er klar over hva ENOVA holder på med. Det el-varebilene trenger er en forbedret støtteordning. Det er svært problematisk om føringene fra Storting og regjering om nødvendigheten av utslippskutt i veitrafikken ikke følges opp i virkemiddelapparatet. Dette må vi ta opp politisk, sier Berge.
-Om dette kuttet blir stående, er det svært skadelig. Dette bør bli et tema for forhandlingene om Revidert. SV har tidligere vist engasjement for el-varebilene, sier Knut Martin Breivik, avdelingsleder drift og utvikling i Norges Bilbransjeforbund.
En av utfordringene med ENOVA er at organet primært har som oppgave å bidra til såkalt markedsintroduksjon for utslippsfrie alternativer. For transportbransjen er nullutslippsteknologiene i stor grad introdusert på markedet allerede, men har både merkostnad i innkjøp og bruksulemper for virksomhetene.
Nødvendig med incentiver
-På personbilene har vi kommet langt med elektrifisering, men nyttetransporten henger etter. Fremover har vi store muligheter for en hurtig overgang til nullutslipp for nyttekjøretøy, sier Berge.
Bilbransjen er tydelig på at en slik overgang ikke går uten incentiver.
-Det grønne skiftet krever ordninger som gjør at nullutslippsalternativene lønner seg for virksomhetene. Bransjen vil gjerne levere kjøretøyene som får fart på overgangen til nullutslipp på veiene. Vi må samtidig ha respekt for at virksomhetene som skal investere i nye kjøretøy trenger forutsigbarhet for kostnadene. De politiske vedtakene må følges opp med virkemidler, sier Krag og Breivik.
-For elektrifiseringen av næringstransporten trenger vi støtteordninger som tar oss fra markedsintroduksjon til massemarked. Det er en politisk jobb å sørge for at bedriftene ikke taper på å velge nullutslipp, sier Berge.
