– Elbil er en gigantlette for en liten gruppe. Nå skal vi se på de andre. ØKERN (Nettavisen): I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått en lette i bilavgiftene, primært siktet inn mot omregistreringsavgiften som slår inn ved bruktbilsalg, på rundt 1,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca. 35 prosent. Samtidig varslet de at det vil legges frem en omfattende helhetlig gjennomgang av bilavgifter i forbindelse med revidert statsbudsjett som legges frem til våren. I den forbindelse møtte finansminister Siv Jensen (Frp) fredag representanter for de norske bilimportørene.
Vil skifte ut gamle biler til nyere bruktbiler
– Den store gjennomgangen av avgiftene kommer snart, men det er behov for å gjøre grep allerede nå. Det er en erkjennelse om at vi har en for gammel bilpark. Det er veldig mye fokus på overgang til utslippsfrie biler, men de aller fleste bilene som ruller rundt på norske veier er bensin- og dieseldrevne, en får ikke til et kvantesprang over natten. Men reduksjonen i omregistreringsavgiften hjelper å få skiftet ut gamle med litt nyere biler, sier Siv Jensen.
I dette ligger det en forståelse av at verken elbiler eller nye biler er for alle. For hver nye bil som selges i Norge hver måned, er det fire biler som blir solgt på bruktmarkedet. Ved å redusere omregistreringsavgiften er håpet at en stimulerer folk til å bytte ut – og kanskje skrote – eldre biler, i bytte mot nyere brukte biler.
Reelt sett er det snakk om at en nyere bruktbil vil få omregistreringsavgiften kuttet fra ca 10.000 til knappe 6.000 kroner.
Potensielt enorm effekt
Ifølge direktør Erik Andresen i Bilimporørenes Landsforening slipper i dag «gjennomsnittsbilen» i den norske bilparken ut 200 gram CO2 per kilometer. Til sammenligning er det et mål at en gjennomsnittlig ny bil i 2020 skal slippe ut 85 gram, mens snittet i dag ligger på rundt rundt 110 gram. Å få byttet ut de eldste bilene er derfor ekstremt effektivt.
– Kuttet er et miljøtiltak i seg selv, selv om det ikke har kommet så godt frem, for en blir jo pepret med at det er elbiler som gjelder. Prisforskjellen er derimot så stor at en ikke får byttet ut bilparken over natten. De som kan og vil kan gå til anskaffelse av en el- eller hybridbil, de andre bør nå gjøre de andre mulige grepene, sa Jensen.
Et annet vesentlig poeng er sikkerhet. Nye biler er vesentlig sikrere enn eldre biler.
– Sikkerhet er heller ikke noe man skal undervurdere. Bare tenk for barnefamilier med små barn hvor viktig det er. Det er en del eldre biler du ikke har lyst til å være i en kollisjon med.
Slik tenkes det om den store omleggingen
Finansminister Siv Jensen åpnet døra på gløtt når det kommer til hvordan regjeringen tenker i forbindelse med den store omleggingen.
– Vi tenker bredt. Det handler om avgifter på kjøp og bruk av bil. Det er jo svært mange forskjellige avgifter i dag, sier Jensen, med en klar henvisning til at mange av avgiftene er motstridende.
I dag er det blant annet slik at bil med høyt utslipp kan komme bedre ut avgiftsmessig enn en bil med lavt utslipp, fordi avgiften på hestekrefter er så høy.
– Det handler om virkemidler og hvordan vi kan vri på disse for å oppnår de målene vi ønsker, som jo i stor grad er flere hybrid- og elbiler. En kan i dag få inntrykk av at det er så utrolig mange elbiler på norske veier, men det er suverent flest bensin- og dieselbiler i dag, og skal man ha et mer «hårete mål», må man innse at det kommer til å ta tid, sa Jensen.
Det er rundt 2,5 millioner personbiler registrert i Norge – mens det de siste årene har blitt solgt 100.000-140.000 nye biler i året. Med den takten tar det omtrent 20 år å bytte ut hele bilparken.
Og for de som måtte lure: Endringene i bilavgiftene vil også ta for seg bompenger:
– Bompenger er en skattelegging, slår finansministeren fast.
Målet med omleggingen kommer i stor grad til å være å gjøre noe med de som i dag ikke har råd eller mulighet til å bruke elbil, som i dag vanskelig kan motta flere fordeler.
– Elbilordningen er en gigantlettelse for en liten gruppe. Vi har nå så sterke incentiver gjennom elbilfordelene allerede, at de som har råd til det det går den veie. Nå må gjøre tiltak som er innenfor det store flertallet av bileiere, sier hun.
Åpner for mindre penger til staten
Dette vil i stor grad handle om å gjøre det billigere å bli litt mer miljøvennlig.
– En av årsakene til at vi har en gammel bilpark i dag er at det er så dyrt å ha bil. Jeg tror man må akseptere at provenyen må gå ned, særlig når man har så sterke incentiver mot miljøbilene, påpeker direktør Erik Andresen.
Han får full støtte av Siv Jensen.
– Målet er å få folk til å endre adferd. Men blir alt bare tungt, vanskelig og dyrt, så blir det kanskje bare en enda eldre bilpark fordi en ikke har råd til å bytte. Da får man enda høyere utslipp, fremfor at en får stimulert til å redusere utslippene.
– Grunnen til at en fikk en del av disse særavgiftene var at en skulle påvirke adferd, og mener man det alvorlig, må man også se inntekter går ned hvis en oppnår målene.
Proveny eller miljø?
– Hvis det ytterste målet er bilparken, utslipp, sikkerhet og trygghet, da blir provenyet underordnet. Om provenyet anses som viktigst, da blir de andre punktene mindre viktige. Vårt utgangspunkt er å skru dette sammen på en måte som skaper resultater. Norge har nok av penger, og man skal ikke se seg blind på proveny, selv om man heller ikke kan overse det. Men vi har ikke vært nevneverdig opptatt av proveny, vi er mer opptatt av virkning, sier Jensen.
– Vi har en annen innfallsvinkel på dette enn den forrige regjeringen, vi er en lettelsesregjering, konkluderer Jensen.
De overordnede retningslinjene for en helhetlig omlegging av bilavgiftene vil legges frem i forbindelse med revidert statsbudsjett til våren. Denne meldingen vil i stor grad være basert på en utredning en ekspertgrupper for tiden jobber med, og vil så bli lagt frem for Stortinget for drøfting. Deretter vil konkrete satser og endringer legges frem i statsbudsjettet for 2016.
Årsavgiften skal endres uansett
Én ting er derimot helt klart:
– Vi jobber for tiden med en endring av årsavgiften, og dette kommer til å skje uavhengig av den helhetlige omleggingen av årsavgiften, slår Jensen fast.
Tanken er at vanlig innkreving av årsavgift skal opphøre, og at dette i stedet skal overlates til forsikringsselskapene. Avgiften skal omdøpes til «trafikkforsikringsavgift».
Satsen skal være den samme, men tanken er å få til en langt mer effektiv og fleksibel innkreving. Finansministeren anser forsikringsselskapene som optimale til dette, siden en bil uansett ikke har lov til å kjøre uten ansvarsforsikring, og at dette dermed henger sammen. Dermed sparer staten penger på administrasjon og innkreving.
– I dag kommer årsavgiften ubeleilig for mange én gang i året, og det er ikke mulig å dele den opp. Den kan du gjøre noe med hvis det går gjennom forsikringsselskapene. Da kan man også slippe å betale hvis en ikke bruker bilen gjennom hele året, påpeker hun.
