Er det plass til bilen i fremtiden? Vi tror det. Omtrent 80 prosent av all persontransport i Norge foregår i dag med bil, og selv om for eksempel utbygging av jernbane, satsing på andre kollektive transportmidler og flere sykkelfelt er gode og viktige tiltak, så kommer ikke behovet for bilen til å forsvinne. Men persontransport med bil vil kanskje ta andre former enn i dag?
Den globale bilindustrien er en av verdens største aktører innenfor forskning og utvikling (FoU). Bare legemiddel-, elektronikk- og IT-industrien har forskningsaktivitet på nivå med bilprodusentene. På flere fronter har det skjedd stor utvikling de siste årene, og det fortsetter i enda raskere tempo nå enn før.
Utslipp
Veitrafikken bidrar til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen på disse problemene ligger i å begrense bruken av bil mest mulig. Løsningen ligger like ofte i bilen selv. Gjennom å utvikle ny og bedre teknologi, har verdens bilprodusenter de siste tiårene bidratt til en betydelig reduksjon i klima- og miljøutslippene. Bilindustrien investerer årlig flere titalls milliarder kroner på forbedring og utvikling av eksisterende og nye former for drivstoff, som elektrisitet, hydrogen, gass og syntetisk drivstoff. I Norge har dette foreløpig først og fremst gitt seg utslag i hel- og delelektriske personbiler, og gassbasert drivstoff for busser og lastebiler.
Men også forbrenningsmotorene har blitt mye renere de siste årene. Gjennom å utvikle bedre og mer effektive motorer og ved å ta i bruk nye og lettere materialer, har bilindustrien lykkes med å redusere utslippene fra veitrafikken betydelig. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye dieselbiler i 2008 var 159 g/km. I 2018 var dette redusert til 131 g/km. For bensinbiler er nedgangen enda større: De lå også på 159 g/km i 2008, men kun 94 g/km i 2018. Dette kommer både av mer effektive forbrenningsmotorer og delvis elektrifisering (hybdrider).
Les mer om dette på vår side om utslipp, eller i faktaarket om klimagassutslipp og lokal forurensing.
Intelligente transportsystemer
Bil- og teknologiindustrien investerer årlig flere milliarder kroner på utvikling av autonome biler og intelligente transportsystemer (ITS) og effektivitet i eksisterende infrastruktur. Det kan bidra til færre ulykker, mindre miljøbelastning og kortere køer. Eksempler er sanntidsreiseinformasjon, hindringsvarsling eller trafikkskiltassistent.
I overskuelig fremtid vil det kanskje bli mulig å bestille en bil med mobilen som så kjør hjem til deg på egen hånd, plukker deg opp og kjører deg dit du skal uten at du må løfte en finger. Vi er ikke der ennå. Men utviklingen av autonome systemer er helt klart i gang:
- Autonome biler kan halvere antall dødsfall i trafikken på sikt og bidra til å redusere trengsel og miljøpåvirkning.
- Autonome biler og lastebiler er allerede under testing i reell trafikk i avgrensede områder flere steder i verden. I Norge har man kjørt pilotprosjekter med selvkjørende buss blant annet på Forus og i Oslo.
McKinsey tror selvkjørende biler vil bli tatt i bruk i kommersiell trafikk fra 2020, og være den vanligste transportformen fra 2040. Allerede i dag har vi biler som kan gasse, bremse, styre og parkere selv, men disse krever fortsatt at sjåføren holder i rattet. Det er også noen helt grunnleggende lovmessige avklaringer som man må foreta her, for eksempel: Hvem har egentlig det juridiske ansvaret for en selvkjørende bil på veien?
Les mer i faktaarket om forskning og utvikling i bilbransjen.
Sikkerhetssystemer
Gjennom utvikling av ny teknologi blir bilene stadig tryggere både for fører, passasjerer og fotgjengere. Passivt sikkerhetsutstyr, som karosseriets kollisjonsegenskaper og bilbelte, beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Aktivt sikkerhetsutstyr bidrar til å forhindre ulykker. Dette er f.eks. bremseteknologi, hjuloppheng, lys og stadig flere førerhjelpssystemer som kan registrere farer, foreta unnamanøvre og bremse automatisk. Intelligente transportsystemer bidrar også til å forbedre trafikksikkerhet, gjennom å forutse og om mulig avverge ulykker.
Les mer om dette på våre sider om teknologi og sikkerhet, eller i faktaarket om sikkerhetsteknologi i biler.
