12. og 13. april holdt transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget høring om ny Nasjonal Transportplan (NTP). BIL var opptatt av 2025- og 2030-målene, og nødvendigheten av å bevare mva-fritaket på elbil.

Alle måltallene fra Nasjonal transportplan 2018–2029 videreføres i regjeringens forslag til ny NTP:

  • nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025
  • nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025
  • innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
  • innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene være tilnærmet nullutslipp.

For alle måltallene ligger forbedringer av teknologisk modenhet til grunn.

Her er BILs vurderinger:
Gitt at dagens virkemidler opprettholdes – og at en offensiv plan for satsing på ladeinfrastruktur kommer på plass ­– mener BIL at en nær full oppnåelse av 2025-målet for personbiler er innen rekkevidde. Vi vil sterkt advare mot en for tidlig innføring av kjøpsavgifter på elbil. Vår oppfatning er at mva-fritaket må videreføres ut kommende stortingsperiode. BIL mener en andel ladbare hybrider med lang rekkevidde bør inkluderes i 2025-målet for personbiler. Dette er klimasmarte biler som leverer svært godt på enkelte behov elbilene ikke oppfyller fullt ut riktig ennå.

For å nå 2025-målet er en helhetlig satsing på ladeinfrastruktur avgjørende. God, enkel tilgang på hurtiglading er nødvendig for at elbilen skal fungere i hverdagen, og myndighetene må ta et ansvar for at helheten i ladeinfrastrukturen er god.  Vi ønsker også en satsing på fylleinfrastruktur for hydrogen velkommen.

Dagens takt i utbygging av ladeinfrastruktur henger etter utviklingen av elbilparken, slik at det på en god del kritiske tidspunkter og steder oppstår økende misnøye med ladekøer, noe som virker negativt inn på motivasjonen til potensielle nye elbilkunder. Siden vi har svært ekspansive insentiver til kjøp av elbiler, må det være proporsjonalt nivå på insentivene til utbygging av ladeinfrastruktur. Myndighetenes henvisning til at markedskreftene skal ta seg av det aller meste av dette er ikke tilstrekkelig. Elbilparken forventes tredoblet i løpet av ca. 5 år, til rundt 1 million biler.

Innen tungbilsektoren er det knyttet stor usikkerhet til hvor fort teknologiutviklingen vil gå. Bilprodusentene lanserer nye elektriske lastebiler, men i svært små volumer og for spesielle segmenter. Pr i dag er de best egnet for nærtransport og distribusjon der bilene kan lades vesentlige deler av døgnet. Det er uvisst når det vil finnes lastebiler som kan brukes i langtransport eller som er effektive i f. eks. bygg og anlegg, massetransport etc.

BIL har derfor behov for å melde at 2030-målene for tungtransporten i beste fall er svært optimistiske, og mest sannsynlig lite realistiske. Den teknologiske utviklingen er krevende og tar tid, og det norske markedet er på ingen måte stort nok til å kunne være en driver i utviklingen. For at Norge skal fortsette å være i forkant på den teknologiske utviklingen, er behovet for insentiver stort.

I næringstransport kreves en positiv bunnlinje. Videre må konkurransen fra utenlandske transportører tas høyde for.

Det er også nødvendig med parallelle strategier for utslippskutt fra tungtransporten. I dette bildet handler det blant annet om å legge til rette for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff. Gjennom å videreføre elbilfordelene og øke antallet elbiler på norske veier er vi med på å sikre størst mulig tilfang av biodrivstoff til tungtransport som ikke har nullutslipp-alternativer.  

Nullvekstmål
BIL har gjentatte ganger problematisert nullvekstmålet. Vi er enige med regjeringens eget Ekspertutvalg som i rapporten Teknologi og fremtidens infrastruktur i 2019 anbefalte at nullvekstmålet for personbiltrafikken i byene ble revidert.

Med en personbilpark på god vei til å bli utslippsfri, går klimaargumentet for nullvekstmålet ut på dato.  BIL skulle gjerne sett at nullvekstmålet i denne Nasjonale Transportplanen var erstattet med utslippsmål, eller mål for å begrense kø og lignende. Med en voksende befolkning og økt bosetting i svært mange regioner og bysentra fremover vil behovene for mobilitet være stigende, og måtte løses gjennom at vi forflytter oss smartere og bedre koordinert.  Men å ha som mål at en utslippsfri biltrafikk ikke skal vokse på tidspunkt det ikke er kø kan vanskelig sees på som noe annet enn bilfiendtlig.    

Veiprising
BIL er tilfredse med at regjeringen inntar en avventende holdning til veiprising i sitt forslag til ny NTP. En eventuell omlegging av bilavgiftssystement til å inkludere veiprising i en eller annen form er et omfattende arbeid. Konsekvensene vil være betydelige og må adresseres grundig i forkant, både hva gjelder fordelingseffekter, sosial profil, konsekvenser for det grønne skiftet på veiene, personvern og forbrukerøkonomi, mm.

Regjeringen omtaler revisjon av bompengesystemet som et første trinn, men uten å gå i dybden på hva slags revisjon en ser for deg, verken i omfang eller virkemidler. BIL støtter regjeringen i å adressere behovet for en mer fremtidsrettet og moderne brukerfinansiering. Vi vil påpeke at enhver omlegging av bilavgiftene må skje forutsigbart, i dialog med berørte parter, og på en måte som gjør at flest mulig har anledning til å kjøre i trygge, klimavennlige biler.

Stortinget skal vedta Nasjonal Transportplan 2022 – 2033 før sommeren.