Visste du at et av de største hindrene for å få selvkjørende biler på veiene ikke er teknologisk, men juridisk?
Når bilene blir smartere overtar de, eller forbedrer de, deler av den kontrollfunksjonen som sjåføren vanligvis har pleid å ha alene. Teknologien kan agere raskere enn noe menneske dersom for eksempel en farlig situasjon skulle oppstå, og den kan gjøre vurderinger basert på eksakte data om avstander, hastighet, vei og føre, trafikk, bremselengder og andre faktorer. Slik førerhjelpsteknologi blir stadig vanligere, og stadig mer avansert. Testing av førerløse biler skjer nå flere steder i verden.
En studie utført for Europaparlamentet peker på sentrale utfordringer knyttet til autonome biler: Når teknologien tar over oppgaver fra føreren, når tar den også over ansvaret? Når er det ikke lenger førerens, men bilprodusentens ansvar hvis en ulykke skulle oppstå? Det er spørsmål som må avklares før teknologien kan lanseres for fri bruk på offentlig vei. Og ikke minst er det noen viktige etiske spørsmål som samtidig må tas opp.
Arbeidet med lovverk er også vanskelig fordi den teknologiske utviklingen skjer raskere enn man kan få på plass nye lover. Per i dag eksisterer det i Europa en del felles EU-lovverk, og i tillegg en del ulike lovverk fra land til land. Ingen land har så langt åpnet for at biler kan kjøre helt autonomt, altså uten en fører som har det overordnede ansvaret for kjøringen.
I Norge har Regjeringen signalisert at de ønsker å være i forkant med et lovverk som tillater selvkjørende biler.
Du kan lese mer om førerhjelpsystemer og autonome biler i våre Faktaark om forskning og utvikling og sikkerhetsteknologi.
