Valget i 2025 blir avgjørende for veitrafikken og bilbransjens rammevilkår frem mot 2030. Senhøstes 2025 vil en ny regjering presentere sin plattform for stortingsperioden 2025-2029.
Vår viktigste oppgave er å sikre bilens plass i samfunnet. I en tid der klimakrisen vil kreve stadig mer av oss alle, forutsetter det at vi som bransje blir sett som en del av løsningen, ikke som en del av problemet.
For at BIL skal lykkes med dette ambisiøse arbeidet, har vi nå utviklet vår bilpolitiske strategi for 2025-2029.
Mange endringer på gang
Mange viktige endringer i myndighetenes bil- og veipolitikk er allerede på trappene. Statsbudsjettet for 2023 startet enn innfasing av merverdiavgift på elektriske personbiler og innførte en ny vektbasert kjøpsavgift. Bruksavgift for elbiler og nyttekjøretøy er under utredning, og det jobbes med en nasjonal plan for lading av tunge kjøretøy.
Videre vil Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 vil bli lagt frem våren 2024. Samtidig rykker målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 stadig nærmere.
Gjennom alle disse prosessene skal BIL jobbe for å ivareta bransjens og bilistenes interesser, og for en politikk som fremmer det grønne skiftet på veiene.
Vår strategi på 1-2-3
BIL viktigste oppgave er å sikre bilens og veitrafikkens plass i samfunnet. Dette er en sammensatt oppgave som danner grunnlaget for strategien.
Bilens plass i samfunnet hviler på en rekke forutsetninger hvor BIL skal ha en tydelig stemme og påvirke utvikling og retnings- valg. Det helt avgjørende er at bil og veitrafikk fremstår som en del av løsningen på samfunnets mobilitetsbehov, og ikke som en del av problemet.
På bakgrunn av denne strategien skal det lages en handlingsplan for arbeidet inn mot partiprogram, valgkamp og ny regjeringserklæring.
Handlingsplanen skal utarbeides i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund, BILs viktigste samarbeidspartner.
Videre kan du laste ned brosjyren «Bilpolitisk strategi for 2025- 2029», som du finner i sin helhet her.
Bakteppe – bilen og klima
Veitrafikken står for 8,7 millioner tonn av Norges utslipp på 48,9 millioner tonn CO2. Veitrafikken svarer altså for 17,8 prosent av de totale utslippene. Utslippene må betydelig ned i 2030 for å klare klimaforpliktelsene våre. Skal vi som bransje ha en legitim stemme i samfunnsdebatten, må vi derfor gjøre vårt for at vi skal nå klimamålene.
Dette forutsetter at drivlinjemiksen i 2030 er en helt annen enn i dag for alle kjøretøygrupper. Utslippskuttene må fortsette for personbilene ved at nye nullutslippsbiler kommer inn, og gamle biler med fossile drivlinjer fases ut raskere enn i dag. For næringstransporten må andelen nullutslippskjøretøy øke kraftig.
Bakteppe – bilens verdig og plass i samfunnet
Veitrafikken er Norges viktigste transportform. Mer enn 80 prosent av alle personkilometer og 2/3 av alt godsfrakt, skjer på veien. Alle faglige prognoser sier at veitrafikken vil forsterke sin posisjon som Norges foretrukne transportløsning frem mot 2030 og 2050.
Bilimportørenes Landsforening har som fremste oppgave å sikre bilen og veitrafikkens plass i samfunnet. En avgjørende viktig oppgave i vår kommunikasjon og myndighetskontakt, er å få frem bilens og bransjens posisjon i det grønne skiftet, og bransjens betydning for vekst og verdiskaping.
Bakteppe – Trender og utviklingstrekk mot 2030
Transportøkonomisk Institutt (TØI) beregner veitrafikken, målt i kjøretøykilometer, til å vokse med 15 prosent fra 2018 til 2030. Fremover vil ikke bilbransjen bare måles på nullutslipp i bruk. Bransjen må fremme bærekraft gjennom hele bilens livsløp, fra produksjon til reparasjon, og gjennom gjenbruk og resirkulering.
Måten vi forholder oss til bilen og måten bilen forholder seg til omgivelsene er i endring. Økende grad av selvkjøring vil stille nye krav til fører, vei, omgivelser og lovverk. Mobility as a service (Maa S) vil, særlig i byene, påvirke hvordan vi bruker ulike mobilitetsløsninger.
Å befeste bilens plass i den nye mobiliteten blir viktig ettersom kravene til fleksibilitet og sømløshet mellom ulike transportformer vil vokse.
Klimamål 2030 og veitrafikken
Skal vi sikre bilens plass i samfunnet, må utslippene fra veitrafikken gradvis reduseres helt. Den første store milepælen kommer i 2030. Norge har forpliktet seg til å kutte 55 prosent i CO2-utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.
Veitrafikken står i dag for 8,7 tonn CO2 av Norges samlede utslipp på 48,9 millioner. Fra 2015 til 2021 er utslippene fra veitrafikken redusert med 15,7 prosent, men vi må fra 8,7 i dag til over 3,5 millioner tonn i 2030 for å klare 55 prosent reduksjon.
Avinor, Bane Nor, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Statens vegvesen og Nye Veiers framskrivinger i underlaget til ny NTP 2025 – 36 viser at veitrafikken vil slippe ut over 5 millioner tonn CO2 i 2030 uten ytterligere tiltak enn de vi allerede har.
De gjennomførte analysene viser at det ikke er mulig å redusere utslippene fra veitrafikken med 55 prosent (fra 1990) med realistiske tiltak og virkemiddelbruk innen 2030.
Rapporten sier at klimamålene kun kan nås dersom overgangen til utslippsfrie drivlinjer i alle segmenter forseres betydelig og bruken av biodrivstoff øker kraftig. Det anses ikke mulig å oppnå 55 prosent reduksjon gjennom å redusere transportvolum med økt prising av drivstoff eller tilsvarende prisvirkemidler, uten at vi samtidig gjennomfører en offensiv elektrifisering og/eller innblanding av biodrivstoff.
BIL skal supplere Vegvesenets arbeid ved å legge frem scenarioer for hvordan utslippskutt fra veitrafikken kan oppnås gjennom å eskalere overgangen til nullutslipp i kjøretøyparken frem mot 2030.
Bakteppe – Grønn bunnlinje for grønne investeringer
Både for næringsdrivende og for familier er økonomisk bærekraft en forutsetning for å gjøre grønne valg. Nøkkelen til at Norge har oppnådd å bli verdensledende på elektrifisering av personbilparken, ligger nettopp i at det ble ført en forutsigbar politikk over tid som belønnet klimavennlige bilvalg. BIL mener denne lærdommen må være med videre i det grønne skiftet på veiene.
Positive incentiver gjør det mulig for både forbrukere og næringsliv å velge den mest klimavennlige teknologien som leverer på deres behov.
Gjennom moderate og forutsigbare bilavgifter for personbil og offensive kjøpsincentiver for nyttekjøretøy kan overgangen til nullutslipp gå raskere.
Nullutslippsbilen i bruk
For personbilene er utbygging av ladeinfrastruktur kommet dit at den i all hovedsak kan skjøttes etter markedsmessige prinsipper. For tungtransporten er situasjonen en helt annen.
I regjeringens Nasjonale Ladestrategi som ble lagt frem i desember 2022 anslås behovet for hurtigladere til tungtransport til 1500 – 2500 i 2030. I 2023 finnes én offentlig tilgjengelig hurtigladestasjon for tunge kjøretøy.
Utbygging av en fullskala lade- og fylleinfrastruktur over hele landet som muliggjør utslippsfri kjøring for alle kjøretøygrupper haster.
Også et nett av fyllestasjoner for hydrogen må etableres, fortrinnsvis samlokalisert med hurtigladeinfrastruktur for batterielektriske lastebiler. Samtidig trengs rammevilkår som legger til rette for en betydelig økning produksjon av og tilgang til biodrivstoff til bruk i transportnæringen.
Bærekraft fra vugge til grav
Fremover vil ikke bilbransjen bare måles på nullutslipp i bruk. Bransjen må fremme bærekraft gjennom hele bilens livsløp, fra produksjon til reparasjon, og gjennom gjenbruk og resirkulering.
Flere bilprodusenter har allerede varslet at de jobber mot klimanøytralitet eller nullutslipp i produksjonen i 2030.
Spørsmål rundt bruk av brukte deler ved reparasjoner, bærekraft gjennom vedlikehold og skrotingsalder vil utfordre bransjen. Bransjen må fremme bærekraft gjennom hele bilens livsløp, fra produksjon til reparasjon, og gjennom gjenbruk og resirkulering. Bilbransjen tenker bærekraft og tar sitt ansvar fra vugge til grav. Den historien må vi bli flinkere til å fortelle.
Gjennom heleide Autoretur AS, Norges eneste offentlig godkjente returordning for kjøretøy, forvalter norske bilimportører produsentansvaret. Autoretur har svært gode tall å vise til med en total gjenvinningsgrad på 97,8 (2022).
Fremtidens bilavgiftssystem
Dagens bilavgiftssystem er tilpasset forbrenningsmotoren og er i ferd med å gå ut på dato. De nærmeste årene må et avgiftssystem tilpasset nullutslippsbilen ta form.
BILs primære standpunkt er at fremtidens bilavgifter bør gjennomgå en bred utredning. Alle bilrelaterte avgifter, både på kjøp og bruk bør ses i sammenheng.
Det må være en gjennomtenkt balanse mellom avgifter på kjøp og avgifter på bruk, og nødvendigheten av at avgiftsopplegget legger til rette for grønn omstilling.
BIL mener et moderne bilavgiftsystem må være langsiktig, forutsigbart og helhetlig. Det skal fremme mobilitet og anerkjenne verdien av høy mobilitet, både for samfunnet og for enkeltmennesker. Et moderne bilavgiftssystem fremmer klimamålene gjennom positive incentiver, og legger til rette for at det skal lønne seg å gjøre klimavennlige kjøretøyvalg både for næringsliv og familier.
Kilder:
I arbeidet med å utvikle Bilpolitisk strategi 2025-29 har BIL benyttet seg en rekke kilder og rapporter.
Veitrafikkens verdiskaping: Menon Economics har på oppdrag fra Statens Vegvesen, utarbeidet rapporten «Verdien av veien» (2023). Rapporten viser en verdiskaping fra veitrafikken på 1.100 milliarder kroner per år.
Bilbransjens samfunnsregnskap: Ved hjelp av tall fra SSB har bilbransjen utviklet et samfunnsregnskap som viser omfanget av bilbruk og verdiskapingen fra bilbransjen.
Klimautslippene fra veitrafikken: Statens vegvesen har sett nærmere på klimagassutslippene fra veitrafikken i 2030 med dagens politikk, og hva som vil være effekten av nye tiltak. Rapporten er en del av underlaget for ny NTP 2025 – 36.
Bærekraftig mobilitet: Teknologiutvalget har sett på hva som skaper bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet.
Nærmere om bilavgiftene: En nærmere omtale av bilavgiftenes innretning og omfang finnes i avgiftsproposisjonen i statsbudsjettet for 2023.
Utredning om veibruksavgift og bompenger: Statens Vegvesen og Skatteetaten har gjennomført en konseptvalgutredning om veiprising og bompenger.
Nasjonal ladestrategi: Samferdselsdepartementet har utarbeidet en strategi for å styrke ladeinfrastrukturen i Norge.
