Velg side

Vraking og resirkulering

Hva dreier debatten seg om?

  • Bilimportørene har ansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy. Dette ansvaret ivaretas gjennom selskapet Autoretur, der Bilimportørenes Landsforening er eier.
  • Bilbransjen kritiseres stadig for ikke å ta klima- og miljøutfordringene på alvor. For BIL er det viktig å synliggjøre at bransjen tar et betydelig miljøansvar gjennom Autoretur, og at det er store klima- og miljøgevinster å hente ved at gamle biler byttes med nye.

Hva er sakens fakta?

  • Autoretur-ordningen skal sikre forsvarlig gjenvinning og resirkulering av kasserte biler. Dette er viktig for å redusere CO2– og miljøutslipp, og for å øke gjenbruk av metaller som er en begrenset ressurs. Det utbetales en vrakpant på 3 000 kroner for biler som leveres til vraking[1].
  • I 2019 ble det vraket 138 855[2] kjøretøyer i Norge, og 185 904 tonn kasserte kjøretøy ble gjenbrukt og gjenvunnet.
  • Autoretur oppnådde i 2019[3] en samlet gjenvinningsgrad på 97,4 prosent, hvorav 11,7 prosent energigjenvinning (forbrenning) og 85,7 prosent materialgjenvinning.

  • I gjennomsnitt gjenbrukes ca. 950 kg metaller fra en vraket bil. Tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv blir også fjernet.
  • I årene fremover vil gjenvinning av høyenergibatterier, det vil si fremdriftsbatteriene i el- og hybridbiler, bli stadig viktigere. Norge driver i dag pionervirksomhet på feltet gjennom selskapet Batteriretur[4]. De materialgjenvinner om lag 70 prosent av slike batterier, og regner med å komme opp på 90-100 prosent i løpet av få år. Det finnes også stort potensiale for gjenbruk av moduler fra slike batterier i nye applikasjoner.

  • Gjennomsnittlig alder på en bil i Norge er 10,5 år. Fordi nye biler har et betydelig lavere utslipp av klima- og miljøgasser enn gamle, representerer den lange levealderen på norske biler et betydelig miljøproblem.
  • Av det totale CO2-utslippet gjennom en bils levetid, er ca. 88-85 prosent knyttet til bruk, mens kun 15-20 prosent er knyttet til produksjon[5] (se egen seksjon om miljø og utslipp for mer om dette). Dette viser at det er gunstig for klima og miljø at gamle biler vrakes og erstattes med nye.
  • Norge fikk den første bilvrakordningen i 1978. Bilimportørene overtok ansvaret for returordningen i 2007 i tråd med innføringen av produsentansvaret i avfallsforskriften. Ansvaret utøves gjennom det felles eide selskapet Autoretur AS, som bransjen driver på non-profit-basis.
  • EU-kravene som også gjelder her til lands, pålegger bilprodusentene å gjenvinne 95 prosent av vraket gjennom et offentlig godkjent retursystem
    • 85 % materialgjenvinning, 10 % energigjenvinning, 5% kan deponeres
  • I praksis betyr dette at tilnærmet hele bilen skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes.

Hva mener BIL?

  • Den norske bilbransjen har gjennom Autoretur utviklet et svært godt verktøy for gjenvinning og gjenbruk av vrakede biler. Siden Autoretur ble operativt i 2007, har gjenvinningsgraden økt fra 84 prosent til over 97 prosent.
  • Autoretur bidrar til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser på 230 000 tonn CO2 per år. Dette tilsvarer drøyt 1,5 milliarder kjøretøykilometer, eller cirka 102 000 bilers årlige utslipp.[6]
  • EUs ELV-direktiv er styrende for alle som produserer eller importerer biler i Europa, og det er dette regelverket som bilfabrikantene og aktørene i den internasjonale gjenvinningsindustrien forholder seg til.[7] Både BIL og Autoretur mener det vil være uheldig hvis det innføres norske særregler på området. Vi frykter at dette vil føre til både dyrere og dårligere løsninger for miljøet. Dessuten er gjenvinningsbransjen internasjonal.
  • Det er viktig at folk leverer biler til vraking, og ikke lar dem bli stående i naturen eller i hager og på gårdstun. Her er vrakpanten et viktig insentiv. BIL mener vrakpanten bør heves for at flere skal levere inn gamle vrak, og for at de eldste, mest usikre og forurensende bilene tas fortere ut av trafikken.
  • BIL mener gjennomsnittlig levealder på norske biler bør være lavere enn dagens drøye 10,5 år. Dette har en negativ effekt på miljø og sikkerhet, og mye har skjedd på dette området på kun få år. Da må avgiftssystemet justeres slik at utfasingen av gamle biler går raskere enn i dag (se BILs faktaark om bilavgifter, forskning og utvikling m.fl. for mer om dette).

Eksempel

Når en bil blir levert til en biloppsamler, blir den først tømt for alle miljøfarlige væsker som oljer, drivstoff, spylervæske, bremsevæske, glykol og airconditionvæske. Etterpå fjernes batteri og dekk, før verdifulle bildeler plukkes ut. Resten av vraket blir deretter flatpresset, og kuttet opp i små deler som siden gjennomgår en nidtid sorteringsprosess.


[1] https://www.skatteetaten.no/person/avgifter/bil/vrake/

[2] https://www.ssb.no/statbank/table/05522/

[3] Miljørapport Autoretur 2019

[4] https://batteriretur.no/hoyenergibatterier/

[5] https://www.eea.europa.eu/signals/signals-2017/infographics/range-of-life-cycle-co2/view

[6] https://www.autoretur.no/wp-content/uploads/2018/05/Milj%C3%B8regnskap-2017.pdf

[7] EU-direktivet “End-of-Life Vehicles” [ELV 2000/53/EC]

Følg oss!

NYTTIGE LENKER

Bil og miljø CO2-statistikk
Jobbe med bil?
Bilsalget Autoretur
Bilutstillinger Europalov

RSS Siste nytt fra BilNorge

  • Milepæl for BMW i3 25. mai 2020
    Siden lanseringen i 2014 er det registrert over 25.000 BMW i3 på norske skilter. Hvem skulle for ti år siden trodd en elbil ville toppe BMW-statistikken?
  • Hylende morsom 24. mai 2020
    PRØVEKJØRT: Du skal ha det fryktelig travelt og svært dyre vaner for å ikke trives i Mercedes-AMG GT C Roadster.
  • Ny Bentley fra 1930 22. mai 2020
    Når Bentley nå skal bygge 12 reproduksjoner av 4 ½-literen fra 1930 legger de mye mer i det enn Jaguar og Aston Martin når de har gjort sine «continuation»-modeller. Her er det ikke bare solskinnshistorien som er med, vorter og skavanker blir heller ikke skjult.
  • Muskel-SUV fra Alpina 22. mai 2020
    BMW-spesialistene hos Alpina er klar med sin spesialversjon av BMWs største SUV. Her er det muskelkraft og luksus i utsøkt kombinasjon.
  • Dyson-bilen skrotes 21. mai 2020
    Det vakte litt oppmerksomhet da James Dyson – Storbritannias rikeste mann – fortalte at han skulle bygge el-bil. Svært meget av det han hadde tatt i var blitt til gull – hvorfor ikke en bil også? Nå har han gitt svaret.

Internasjonale bilnyheter

Suzuki Motor resumes production at Gujarat plant after two months

den 25. mai 2020

Suzuki Motor resumes production at GujarLes mer

Local governments aim to incentivize auto sales in wake of virus outbreak

den 25. mai 2020

a noticeable impact on auto sales. AccorLes mer

Dacia Introduces 'Select And Collect' Handover Service

den 22. mai 2020

from the National Franchised Dealers AssLes mer

Australian auto industry to adopt voluntary CO2 code

den 20. mai 2020

the voluntary code was set to be sharedLes mer

Volkswagen Singapore outlines new digital initiatives

den 20. mai 2020

Volkswagen Singapore outlines new digitaLes mer

GM EV Battery That’ll Last A Million Miles Is Almost Here

den 20. mai 2020

, depending on the application. EarlierLes mer

Czech car production plunges by nearly 90 percent in April

den 19. mai 2020

with Covid-19 restrictions in place. AccLes mer

Japan sales plunge 29% in April

den 19. mai 2020

2020 from 378,687 units a year earlier,Les mer

SMMT data reveals decline in British HGV market

den 19. mai 2020

experiencing -24.9% and -20.5% declinesLes mer

EU car sales sink to record-low levels

den 19. mai 2020

steep nosedive, according to numbers pubLes mer