Hva dreier debatten seg om?

  • Myndighetene har en nullvisjon for antall drepte i trafikken. Som et skritt i denne retning, har regjeringen i Nasjonal transportplan 2014-2023 satt som mål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024.[1]
  • Det politiske fokuset på ulykkesreduserende tiltak er gjerne på tiltak politikerne rår direkte over, som midtrekkverk, rumlefelt og andre fysiske tiltak knyttet til veiene.
  • For BIL er det viktig at debatten vris mot det tiltaket som har størst effekt på ulykkesstatistikken, nemlig en nyere bilpark.

Hva er sakens fakta?

  • I 1970 omkom 560 personer i trafikkulykker i Norge, det høyeste tallet som er registrert. I 2000 var tallet 341, og i 2019 omkom 110 i trafikken[2]. Antall drepte har siden år 2000 blitt redusert med over to tredjedeler, mens antallet personbiler har økt med omtrent en million[3].

  • Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt er hovedgrunnen til at vi de siste 10–15 årene har hatt en kraftig reduksjon i antall drepte og hardt skadede i trafikken «økt utbredelse av ulike typer sikkerhetsutstyr i biler.»[4] For eksempel viser en analyse Statens vegvesen har gjort at ytterligere 50 personer ville ha overlevd årlig ved bruk av bilbelte i perioden 2005-2012.[5]
  • En gjennomgang Nettavisen har gjort av tallene viser at ulykker med personskader eller dødsfall hvert år koster det norske samfunnet 18,5 milliarder kroner.[6]
  • Verdens bilfabrikanter bruker hvert år milliarder av kroner på å forbedre sikkerheten i nye biler. Dette utstyret kan deles i to kategorier: passive og aktive sikkerhetstiltak.
    • Passiv sikkerhet er et fellesbegrep for all teknologi som beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Bilens passive sikkerhetsegenskaper er med andre ord karosseriets kollisjonsegenskaper, samt utstyr som omgir og beskytter fører og passasjerer i samme situasjon, som bilbelte og airbag.
    • Aktiv sikkerhet innbefatter alt som bidrar til å forhindre ulykker. De viktigste elementene som inngår i begrepet aktiv sikkerhet er bremser og bremseteknologi, hjul og hjuloppheng, lys og siktbarhet og førerhjelpsystemer som radarer og kameraer koblet sammen med styring og bremser.
  • Risikoen for å bli drept pr. kjørte km er redusert med 90 prosent i perioden 1970 – 2011. Dersom vi hadde hatt samme risiko som i 1970 hadde det vært mer enn 1750 drepte i trafikken i 2011.[7]. I 2019 var det 110 trafikkdrepte.
  • Risikoen for å dø eller bli alvorlig skadet i trafikken blir halvert dersom du kjører en ny bil. Det går fram i en stor analyse det svenske vegdirektoratet har utført, og får støtte av en rapport fra Danmarks Tekniske Universitet.[8], [9] Også svenske Folksam har kommet til en lignende konklusjon.[10]
  • Bilene er forventet å bli stadig tryggere. Statens vegvesen lagde i 2012 en prognose for utviklingen av teknologi som har dokumentert trafikksikkerhetseffekt.[11] Tabellen tar ikke hensyn til potensielt revolusjonerende teknologi, slik som halv-/helautonome biler eller integrerte kommunikasjonsløsninger hvor informasjon utveksles i sanntid mellom kjøretøy og infrastruktur.[12], [13]

  • Beregninger utført av TØI viser en forventet framtidig situasjon i 2024 som vil gi om lag 108 færre drepte og hardt skadde i enkeltåret 2024 sammenliknet med om situasjonen slik den var i 2010 ble holdt uendret.[14]

Hva mener BIL?

  • BIL er positiv til myndighetenes nullvisjon, og til at det satses på å bygge og utvikle sikrere veier.
  • Den viktigste årsaken til at antall drepte og skadde i trafikken synker, er likevel at bilfabrikantene utvikler nye og sikrere biler. Jo nyere bilparken er, jo færre skader vil det også være.
  • BIL mener at gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge må bli lavere av hensyn til både miljø og sikkerhet. For å stimulere til dette, må engangsavgiften holdes lav og vrakpanten økes (se BILs faktaark om bilavgifter for mer om dette).
  • Ikke minst mener vi offentlige etater og private virksomheter bør stille krav til sikkerhetsmessig standard på egen kjøretøypark, og til dem som utfører transportoppdrag for dem.

Eksempel

  • Med tilsvarende dødelighet som i 1970, ville det ha omkommet over 1 750 mennesker i trafikken i moderne tid, kontrollert for økningen i kjørelengde og innbyggertall. Det reelle dødstallet i 2019 var 110 mennesker. I praksis betyr dette at nye og sikrere biler er med på å redde over 1 600 liv årlig.

[1] Meld. 26. 2012-2013 Nasjonal Transportplan 2014-2023

[2] https://www.ssb.no/statbank/table/12043/

[3] https://www.ssb.no/statbank/table/01960?rxid=f0c26306-a5c3-44c0-886a-c1ce197a90ce

[4] TØI-rapport 1299/2014.

[5] Statens Vegvesen nr. 221. Temaanalyse av dødsulykker uten bruk av bilbelte, 2014.

[6] Nettavisen, 2010

[7] Statens Vegvesen, 2012. Rapport nr. 119

[8] VG, 2015

[9] DinSide. 2012.      

[10] Adressa 2012.

[11] Statens Vegvesen, 2012, Null drepte og hardt skadde, nr. 119

[12] DIGI. 2015. Selvkjørende biler har ikke forårsaket ulykker.

[13] Statens Vegvesen, 2012. Rapport nr. 119

[14] TØI (Alena Erke) SM/3641/2010