Bilbransjen er en av Norges største arbeidsgivere, og har et kontinuerlig behov for å rekruttere nye arbeidstakere. Det gjelder ikke minst lærlinger til bl.a. mekanikeryrket.
Konkurransen om arbeidskraften er tøff. Visse deler av opinionen, særlig i og rundt de store byene, omtaler verkstedsjobber som ”lavstatus”.
For BIL er det viktig å synliggjøre at bilbransjen er et attraktivt sted å jobbe, med avanserte produkter og at man har gode og velutviklede lærlings- og opplæringsprogrammer, samt muligheter.
Hva er sakens fakta?
Bilbransjen (import, salg, verksted og deler) sysselsetter drøyt 50 000 mennesker. 17 000 jobber med salg av biler, nærmere 27 000 med reparasjon og vedlikehold og snaut 7 000 med deler og utstyr. Se egen seksjon om bilbransjens samfunnsregnskap for mer om dette.
Bilbransjen har behov for arbeidstakere med et bredt spekter av kompetanse, fra økonomer og ingeniører, til fagutdannede bilmekanikere og lakkerere m.m. Ni spesifikke yrkesutdanninger leder inn i bransjen, i tillegg kommer yrkesmuligheter innen salg, administrasjon, økonomi og ledelse. Ikke minst er det behov for dyktige faglærte
Bilbransjen er en svært viktig opplæringsaktør. Ikke minst får unge menn verdifull utdanning og arbeidserfaring. Dette er en gruppe som er underrepresentert i utdanningssystemet forøvrig.
Det vanligste løpet inn i bransjen for faglært arbeidskraft er først å velge det ettårige utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP) etter ungdomsskolen, med bilfaglig programfag på VG2 (enten kjøretøy eller skade/lakk) for så å avslutte med en 2-årig lærlingperiode i en bedrift. Her kan man velge mellom ni fagbrev som sluttkompetanse. Bransjen er kjent for å være god på internrekruttering og medarbeiderutvikling. Eksemplene på karrierer i bransjen er dermed mange.
Bilbransjen tar hvert år inn ca. 1 300 nye lærlinger i bilfagene. Det er ca. seks prosent av alle godkjente lærekontrakter i Norge.[1] Likevel er det en konstant mangel på faglært arbeidskraft. Bransjen erkjenner at man ikke har vært flinke nok til å synliggjøre hvor teknologisk avansert bransjen har blitt.
Av NBFs medlemmer er det 55 prosent som sier at de har et udekket kompetansebehov i dag.[2]
Medianlønnen i bilbransjen (SSB-kat. 45) er ca. 480 000 kroner[3]. Mange bedrifter har også bonussystemer. Dessuten er utdanning gratis, og lærlinger får betalt i læreperioden.
I tillegg til lærlingordningen foregår det en kontinuerlig og svært utstrakt etter- og videreutdanning for alt verkstedpersonell gjennom bilprodusentenes egne opplæringsprogrammer. Alle bilimportører har kompetansekrav som merkeverkstedene må oppfylle.
Bilbransjen har også et felles kurs- og kompetansesenter som drives gjennom en samarbeidsavtale med Würth.
Hva mener BIL?
Bilbransjen er et spennende yrkesvalg. Det er et mangfold av utdanningsveier som fører inn i bransjen, og det er kontinuerlige muligheter for å videreutvikle kompetansen.
Bilbransjen er inne i en rivende teknologisk utvikling (se egen seksjon om forskning og utvikling for mer om dette). Dette gjør at jobbene blir stadig mer spennende.
Karrieremulighetene i bransjen er svært gode, og veien til leder- og mellomlederposisjoner er ofte kortere og med færre formelle hindre på veien enn i mange andre bransjer.
Bransjen har vært svært mannsdominert, men kvinneandelen er økende. Det jobbes aktivt med å bedre kjønnsbalansen ytterligere.
Det er et stort frafall av ungdom i videregående opplæring generelt, og i yrkesfagene spesielt. Det er derfor gledelig at myndighetene nå satser mer på den yrkesfaglige utdanningen.
Det er også viktig å styrke rådgivertjenesten i grunnskolen som veileder unge om utdannings- og yrkesvalg. Disse vet for lite om hvilke muligheter bilbransjen kan tilby.
Myndighetene bør videre legge til rette for enda bedre lærlingtilbud gjennom å styrke tilskuddsordningene.
Eksempel
BIL jobber aktivt sammen med Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Autobransjens leverandørforening (ABL) for å styrke rekrutteringen til bilbransjen.
