Søk
Close this search box.

Nyttetrafikk

Hva dreier debatten seg om?

  • Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.
  • Varetransport og annen nyttekjøring på vei rammes derimot av mye av den samme kritikken som privatbilismen. Kritikken går særlig på klimagassutslipp og lokal forurensing, trafikkskader og kødannelser.
  • For BIL er det viktig å synliggjøre hvor viktig nyttetrafikken er for Norge, og at transportsektoren er i en rivende teknologisk utvikling som reduserer omfanget av utslipp og trafikkulykker.

Hva er sakens fakta?

  • Busser og lastebiler er helt avgjørende for å møte Norges transportbehov
  • Omtrent tre fjerdedeler av all godstransport her til lands skjer på vei, mens seks prosent fraktes på bane. Det må derfor en massiv og svært kostbar jernbaneutbygging til før godsoverføring fra “vei til bane” kan bli en reell diskusjon. Jernbaneverket mener selv at overføringspotensialet for gods fra vei til bane er svært begrenset.

  • Buss er en helt sentral del av kollektivtrafikken i Norge:

  • Transporttjenester på vei (buss, frakt, spedisjon, lager) omsetter for nesten 200 milliarder kroner i året og sysselsetter ca. 120 000 mennesker (se seksjonen om bilbransjens samfunnsregnskap). Dette er en av Norges største og viktigste næringer, og tilsvarer omsetningen i Reitangruppen, Orkla, Tine, Marine Harvest og Norske Skog, til sammen.
  • Den teknologiske utviklingen gjør at tungtrafikken slipper ut stadig mindre CO2, NOX og andre miljøgasser (se BILs faktaark om utslipp og miljø for mer om dette).

Direktiv (registreringsår)

NOx

PM

HC

CO

Euro I (94-96)

8,0

0,36

1,1

4,5

Euro II (97-00)

7,0

0,15

1,1

4,0

Euro III (01-06)

5,0

0,10

0,7

2,1

Euro IV (07-08)

3,5

0,02

0,5

1,5

Euro V (09-14)

2,0

0,02

0,5

1,5

Euro VI (14-)

0,4

0,01

0,1

1,5

Utslippskrav for de forskjellige motorene. Kravene gjelder for lastebiler som har blitt registrert etter de oppgitte datoene. Målene er oppgitt i gram per kilowattime.

  • Utskiftingstakten blant lastebiler er cirka seks år, noe som gjør at ny teknologi raskt brer om seg. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) gjennomfører hvert år en undersøkelse av hvilke Euro-motorer som sitter i lastebilene til forbundets medlemmer. Noen hovedfunn fra undersøkelsen fra 2018 var at:
    • 63 prosent av lastebilene var Euro VI
    • Euro VI-lastebiler sto for 73 prosent av kjørte kilometer.

NLF anslår videre at Euro VI utgjør 80 prosent av bilene og 90 prosent av transportarbeidet i 2020.

  • En undersøkelse TØI gjennomførte i 2015 viser at de nye Euro VI-lastebilene overoppfyller utslippskravene i en kjøresyklus som tilsvarer ”virkelig bykjøring”. Utslippene av NOX er redusert med over 90 prosent i forhold til de kjøretøyene som var i salg i 2014 (Euro V).
  • Den teknologiske utviklingen fører også til at tungtrafikken blir stadig sikrere (se BILs faktaark om sikkerhetsteknologi og forskning og utvikling for mer om dette).

Hva mener BIL?

  • BILs politikk for nyttetrafikken: Rammevilkårene for lastebilnæringen må styrkes
    • Riksveinettet må rustes opp slik at kjøretiden mellom byene reduseres
    • Det må innføres tiltak som sikrer at norsk lastebilnæring har de samme konkurransevilkårene som utenlandske aktører hva gjelder kontroller, bompenger, dieselavgifter etc.
    • Formuesbeskatningen på lastebiler (arbeidende kapital) må endres
    • Nivået på bompenger må utformes slik at det ikke er lønnsomt for yrkessjåfører å kjøre store omveier
    • Raste- og hvileplasser for yrkessjåfører må rustes opp slik at sjåførene får bedre utnyttelse av hviletiden.
  • En stor del av den fremtidige veksten i kollektivtrafikken bør være bussbasert fordi:
    • Buss har både lavere innkjøps- og vedlikeholdskostnader enn skinnegående kollektivtrafikk. Kostnadene kan reduseres ytterligere dersom kommuner og fylkeskommuner benytter et mer standardisert innkjøpssystem for nytt materiell. BIL har deltatt i arbeidet med å utarbeide en ny, felles standard for busser i Norge.
    • Buss kan benytte seg av eksisterende infrastruktur og har høy fleksibilitet når det gjelder endringer i transportmønsteret, både gjennom døgnet og over tid
    • Buss er velegnet for en rekke ulike drivstoffalternativer, så som elektrisitet, hybride løsninger og hydrogendrift, slik at utslippsargumentet for tog på sikt forsvinner.

Eksempel

Flere aktører i bransjen jobber med teknologiske løsninger for å koble sammen mange lastebiler elektronisk til såkalte “veitog” (platooning på engelsk). Dette sikrer at vogntogene holder en fast avstand til hverandre, og at bremsesignaler og varsel om hindringer sendes til biler bakover i “toget”. Slike systemer vil både redusere drivstofforbruket og klimagassutslippene, samtidig som veisikkerheten øker.


https://www.ssb.no/statbank/list/transpinn?rxid=fe0e555d-4e9d-4be4-b2f0-7507c0bdfbac

http://www.banenor.no/contentassets/1310c139b88a44dd8041c9f350ed763d/jbv_godsstrategi_2016_trykk.pdf

https://www.ssb.no/statbank/list/transpinn?rxid=fe0e555d-4e9d-4be4-b2f0-7507c0bdfbac

http://www.kapital500.no

https://lastebil.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/2019/7-av-10-kjoerte-kilometer-foregaar-naa-med-Euro-VI-kjoeretoey

TØI 1407/2015

https://www.standard.no/nyheter/nyhetsarkiv/transport-og-logistikk/2017-nyheter/lansering-av-ny-norsk-standard-for-busser-16-oktober/

http://www.acea.be/industry-topics/tag/category/truck-platooning