Fremdrifts- og drivstofftyper

 

Her er en enkel innføring i de fleste typene av fremdriftssystemer og drivstoff for lette og tunge kjøretøy.

 

Drivstoff/drivlinje Egenskaper
Bensin Tradisjonell fossilt basert bensin i henhold til standarden NS-EN 228. I dag brukes E5, dvs. bensin med inntil 5 % lavinnblandet etanol. E5 kan også inneholde andre biokompenter enn etanol, som totalt sett gir en høyere fornybar andel drivstoff i bensin. Det avgjørende er at sluttproduktet oppfyller NS-EN 228.

Tilsvarende er E10 neste skritt innen lavinnblanding i bensin i Norge, men ikke alle biler i eksisterende bilpark kan bruke E10. Det er fra myndighetenes side gjort et vedtak om at ved innføring av E10 i Norge, så skal det også tilbys en sikringskvalitet for de bilene som ikke kan kjøre på E10.

Flere land har introdusert E10 allerede, for eksempel Finland.

Det pågår et arbeid i den europeiske standardiseringskomiteen for drivstoff (CEN) med vurdering om produktstandarder for høyere innblanding av bioetanol, eksempelvis E20 og E25.

 

Bensin har god tilgjengelighet og er basert på kjent teknologi.

Diesel Tradisjonell fossilt basert diesel i henhold til standarden NS-EN 590. I dag brukes B7, dvs. diesel med inntil 7 % lavinnblandet biodiesel og med maks. svovelinnhold 10 parts per million (ppm), som per definisjon er svovelfri diesel.

 

Det er også mulig å blande inn andre biokomponenter i dieselen, som gjør at man får en høyere andel fornybar drivstoff i dieselen. Det avgjørende er at sluttproduktet oppfyller produktstandarden NS-EN 590.

 

Diesel har i likhet med bensin god tilgjengelighet og er basert på kjent teknologi. Diesel gir ofte en enda bedre rekkevidde enn bensin, lavere CO2-utslipp og forbruk (høy brennverdi). Med avgasskravnivå Euro VI er lokal forurensning redusert til det minimale for tunge biler. Dieselbiler har gjerne lange serviceintervaller.

Lette biler (person- og varebiler) har i noen tilfeller forhøyede NOx-utslipp, noe som er i ferd med å få sin løsning gjennom allerede sterkt redusert salg av dieselbiler og strengere testprosedyrer fra høsten 2017, m.m.

Hybrid (ikke-ladbar)

Går på en kombinasjon av bensin og elektrisitet, eller
diesel og elektrisitet

Hybridbiler kan oftest kjøres rent elektrisk en kortere strekning i lav fart. Det gir lavt drivstofforbruk innen visse driftsområder (bybuss, renovasjon, distribusjon, bykjøring med personbil).

 

Hybride biler har kompliserte drivverk fordi de både må ha en forbrenningsmotor samt batterier og elmotor. De krever derfor også spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted.

Plug-in-hybrid

Ladbar hybridbil

De ladbare hybridene har større elektriske drivverk, det vil si batterier med høyere kapasitet og kraftigere elmotor enn de ikke-ladbare hybridene. De har en ren elektrisk rekkevidde på typisk ca. 30 – 50 km (personbil). De egner seg godt for dem som stort sett har mye småkjøring, drar sjeldnere på langtur, og som har lademuligheter.

 

Ladbare hybrider får et vesentlig høyere drivstofforbruk dersom batteriet ikke lades, eller på langtur når batteriet går tomt. Har man ikke lademulighet hjemme, eller kjører mye langtur, er en ren diesel- eller bensinbil som regel et bedre alternativ.

Elbil

Batterielektrisk bil

Null klimagassutslipp fra kjøretøyet under kjøring, lave vedlikeholdskostnader.

 

Utvalget av bilmodeller og leveringsdyktighet på disse er økende. Imidlertid finnes det svært få elbilmodeller på markedet relativt sett, og ikke alle segmenter er dekket inn.

 

Rekkevidde og ladeinfrastruktur er en utfordring – mange biler har rekkevidde på kun 10-15 mil på fullt batteri, og de som kjøper elbil anbefales å ha tilgang på lader hjemme. Det er ikke uvanlig med kødannelse ved hurtigladere langs hovedveiene. Å lade en bil tar vesentlig lengre tid enn å fylle en drivstofftank, typisk rundt 30-60 minutter på en hurtiglader.

 

Elbiler krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted.

 

Enn så lenge ingen kommersielt tilgjengelige tunge biler.

Hydrogenbil

Hydrogenelektrisk (brenselscelle)

Null klimagassutslipp fra kjøretøyet under kjøring. Kjøretøyene genererer elektrisk kraft fra hydrogen i brenselceller. Denne prosessen slipper kun ut vann.

 

Det finnes svært få kommersielt tilgjengelige modeller på markedet, og svært få fyllestasjoner. Bilene er relativt dyre, men har bedre rekkevidde og tar kortere tid å fylle opp enn elbiler.

 

Hydrogenbiler krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, lite erfaring med vedlikeholdskostnader.

Antas å bli mer aktuelt for tunge kjøretøy enn personbiler pga. kompleksitet og produksjonskostnader.

LPG (Liquified Petroleum Gas) Har i en mindre grad vært brukt på personbiler. Vi antar i dag at det er i underkant av 100 fyllestasjoner for LPG i Norge. Flere stasjoner ble lagt ned her i Norge som følge av innføringen av veibruksavgiften på LPG fra 1. juli 2016. Internasjonalt er imidlertid LPG et voksende marked, også for personbiler.
Biodiesel FAME/RME (B7 / B30 / B100)

Ikke særlig aktuelt i dag, men noe på tunge biler

Biodiesel (FAME – fettsyre-metyl-ester/RME – rapsmetylester) er den mest utbredte biodieselen. Den framstilles av plantefett eller oljer, fra for eksempel raps, soya og palmeolje. Det vanligste råstoffet for FAME/RME er raps, noe som vil gjøre det til et konvensjonelt biodrivstoff. Produktstandarden for autodiesel (NS-EN 590) tillater opp til 7 % innblanding med FAME/RME.

 

B7 er diesel med inntil 7 % innblandet FAME. I tillegg kan det blandes inn HVO (se nedenfor) i tråd med den europeiske produktstandarden.

 

B30 er et høyinnblandingsprodukt av diesel, med inntil 30 % innblandet biodiesel.

 

B100 består kun av biodiesel (altså 100 % biodiesel).

 

Biodiesel kan avhengig av sammensetningen gi et lavere netto CO2-utslipp sammenlignet med tradisjonell diesel, helt ned mot karbonnøytralitet. Drivstoffet gir god rekkevidde.

Biodiesel har noe begrenset tilgjengelighet, kan gi kortere serviceintervaller, høyere NOx-utslipp enn for tradisjonell diesel, dårligere vinteregenskaper, høyere forbruk (pga. lavere brennverdi), og motor må om mulig spesialbestilles for å kunne benytte drivstoffet. Noen leverandører har motorer som kan bygges om for å kunne benytte biodiesel – Norm EN 14214. Drifts- og servicekostnader høyere enn for tradisjonell diesel.

Fornybar Diesel (HVO) Fornybar diesel (Hydrogenert Vegetabilsk Olje – HVO) er en type biodiesel. De samme oljevekstene som benyttes til å fremstille FAME, kan brukes til å fremstille HVO, men i HVO benyttes det mer biprodukter, avfall og rester fra ulike produksjonsprosesser; som slakteavfall, tallolje fra treforedling, frityrolje fra matproduksjon, palmeoljerest fra palmeoljeproduksjon også videre. HVO er et mer raffinert produkt som kan blandes inn i større mengder i vanlig diesel, enn hva man kan med FAME. HVO kan også benyttes som et rent produkt (HVO 100). Det som er avgjørende for innblandingsandelen, er at det ferdigblandede dieselproduktet oppfyller produktstandarden for diesel. HVO kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende er hvilket råstoff det er produsert fra.

 

HVO gir lavere netto CO2-utslipp sammenlignet med tradisjonell diesel, god rekkevidde. Lokal forurensning blir ytterligere noe redusert i forhold til tradisjonell diesel. Med dagens norske basediesel kan det blandes inn inntil ca. 30 % HVO innenfor standarden EN 590.

HVO har relativt dårlig tilgjengelighet. De fleste nyere lastebiler med avgasskravnivå Euro V og VI er godkjent av bilprodusentene for HVO 100 (100 % HVO), men produsentene må kontaktes før man benytter drivstoffet utover ovennevnte innblanding på ca. 30 %, da det pr. d.d. ikke er alle motorvarianter som er sertifisert for drivstoffet.

Usikkerhet om pris og forsyningssituasjon, dyrere enn diesel.

Biogass (”CBG”/Bio 100/Bio 33)

Noe på tunge biler

Biogass kan framstilles fra en rekke ulike råstoff, både oljevekster og halm, husdyrgjødsel, treavfall og matavfall. I Norge benyttes ulike avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Denne biogassen er dermed å anse som avansert biodrivstoff. Ved oppgradering til drivstoffkvalitet (metan), kan biogassen benyttes i gassdrevne kjøretøy uten restriksjoner. I dag benytter flere bybusser og renovasjonsbiler biogass.

 

I stor grad/delvis klimanøytralt, motorene har lavt støynivå.

 

Gassen er av varierende kvalitet, begrenset rekkevidde og tilgjengelighet, økt vedlikeholdsbehov pga. fremmedtenning, krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, vil bety høye vedlikeholdskostnader.

 

Høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

LNG (Liqufied Natural Gas)
Noe på tunge biler
Lavt støynivå, relativt god rekkevidde, ekstremt lavt partikkelutslipp.

 

Relativt høyt CO2-utslipp, økt vedlikeholdsbehov pga. fremmedtenning, begrenset tilgjengelighet, krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, vil bety høye vedlikeholdskostnader.

 

Høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

Etanol

Lavinnblandes i bensin, E5
Kan brukes på tunge biler

Bioetanol er fornybart drivstoff bestående av etanol som kan blandes inn i vanlig bensin. Det framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn og poteter. Bioetanol baseres dermed på gjæringsprosesser av sukkerholdige planter. I Norge tilbys E5, det vil si bensin med inntil 5 % innblandet bioetanol. Om lag 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol. Bioetanol kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilken råvare biodieselen er produsert fra.

 

Drivstoffet er delvis klimanøytralt og har lavt partikkelutslipp.

 

Ulemper for tunge biler: krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, høye vedlikeholdskostnader, høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

NYTTIGE LENKER

Bil og miljø CO2-statistikk
Jobbe med bil?
Bilsalget Autoretur
Bilutstillinger Europalov Batterisikkerhet

RSS Siste nytt fra BilNorge

  • Paris-utstillingen 2018 12. november 2018
    Høsten store begivenhet for alle bilentusiaster er Mondial de L’Auto i Paris. Her serverer vi alt av interesse fra messen.
  • Jaguar ser frem – og tilbake 12. november 2018
    Jaguar er flinke til å kombinere litt fremover med litt bakover. De introduserte høstens motefarger, samtidig som de minnet oss om litt fortid, på bilutstillingen i Paris.
  • Meccano gir nye muligheter 11. november 2018
    Selvfølgelig er det på sin plass at Lego stiller ut på store bilutstillinger. Tilskuerne er jo ofte store barn. Men på Paris-utstillingen fikk de ny konkurranse.
  • Peugeot på to og tre hjul 11. november 2018
    Det var mye mer Peugeot enn bare Peugeot på årets Paris-utstilling. Oppe i motorsykkelhallen fant vi dem nemlig igjen, men da med indisk majoritet.
  • Barsk ny Ranger fra Ford 11. november 2018
    Nå åpner Ford for bestilling av den tøffe Ranger Raptor. Men fortsatt er det en stund til du kan plassere den på gårdsplassen.

Internasjonale bilnyheter

Volkswagen capable of building 50 million electric vehicles – CEO in Automobilwoche

den 12. november 2018

Les mer

Mitsubishi Electric Showcase Newest European Factory and Production Techniques

den 12. november 2018

Les mer

Mazda to keep prioritising driving performance over fuel economy, says CEO

den 12. november 2018

Les mer

Automaker Mitsubishi eyes full-scale production in Vietnam

den 12. november 2018

Les mer

Russia sales rise 8% in Oct. as Mitsubishi, Skoda, VW lead gains

den 12. november 2018

Les mer

Toyota partners with Melbourne Council to test FCEVs in Australia

den 9. november 2018

Les mer

Mary Barra says GM Is ‘on track’ to roll out autonomous vehicles next year

den 9. november 2018

Les mer

Daimler and Bosch Will Launch a Pilot Robotaxi Program in San Jose in 2019

den 8. november 2018

Les mer

PACE! Plan Works: Opel to be sustainably Profitable, Electric and Global

den 8. november 2018

Les mer

Van Production Expands for Renault-Nissan-Mitsubishi in France

den 8. november 2018

Les mer