Fremdrifts- og drivstofftyper

Her er en enkel innføring i de fleste typene av fremdriftssystemer og drivstoff for lette og tunge kjøretøy.

Drivstoff/drivlinje Egenskaper
Bensin Tradisjonell fossilt basert bensin i henhold til standarden NS-EN 228. I dag brukes E5, dvs. bensin med inntil 5 % lavinnblandet etanol. E5 kan også inneholde andre biokompenter enn etanol, som totalt sett gir en høyere fornybar andel drivstoff i bensin. Det avgjørende er at sluttproduktet oppfyller NS-EN 228.

Tilsvarende er E10 neste skritt innen lavinnblanding i bensin i Norge, men ikke alle biler i eksisterende bilpark kan bruke E10. Det er fra myndighetenes side gjort et vedtak om at ved innføring av E10 i Norge, så skal det også tilbys en sikringskvalitet for de bilene som ikke kan kjøre på E10.

Flere land har introdusert E10 allerede, for eksempel Finland.

Det pågår et arbeid i den europeiske standardiseringskomiteen for drivstoff (CEN) med vurdering om produktstandarder for høyere innblanding av bioetanol, eksempelvis E20 og E25.

Bensin har god tilgjengelighet og er basert på kjent teknologi.

Diesel Tradisjonell fossilt basert diesel i henhold til standarden NS-EN 590. I dag brukes B7, dvs. diesel med inntil 7 % lavinnblandet biodiesel og med maks. svovelinnhold 10 parts per million (ppm), som per definisjon er svovelfri diesel.

Det er også mulig å blande inn andre biokomponenter i dieselen, som gjør at man får en høyere andel fornybar drivstoff i dieselen. Det avgjørende er at sluttproduktet oppfyller produktstandarden NS-EN 590.

Diesel har i likhet med bensin god tilgjengelighet og er basert på kjent teknologi. Diesel gir ofte en enda bedre rekkevidde enn bensin, lavere CO2-utslipp og forbruk (høy brennverdi). Med avgasskravnivå Euro VI er lokal forurensning redusert til det minimale for tunge biler. Dieselbiler har gjerne lange serviceintervaller.

Lette biler (person- og varebiler) har vanligvis høyere NOx-utslipp enn bensinbiler.

Hybrid (ikke-ladbar)

Går på en kombinasjon av bensin og elektrisitet, eller
diesel og elektrisitet

Hybridbiler kan oftest kjøres rent elektrisk en kortere strekning i lav fart. Det gir lavt drivstofforbruk innen visse driftsområder (bybuss, renovasjon, distribusjon, bykjøring med personbil).

Hybridbiler har mer kompliserte drivverk fordi de både må ha en forbrenningsmotor samt batterier og el-motor. De krever derfor også spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted.

Plug-in-hybrid

Ladbar hybridbil

De ladbare hybridene har større elektriske drivverk, det vil si batterier med høyere kapasitet og kraftigere el-motor enn de ikke-ladbare hybridene. Disse personbilene har en ren elektrisk rekkevidde på typisk mer enn 50 km (WLTP = den nye målemetoden). De egner seg godt for dem som stort sett har mye småkjøring, drar sjeldnere på langtur, og som har lademuligheter.
Elbil

Batterielektrisk bil

Null klimagassutslipp fra kjøretøyet under kjøring, lave vedlikeholdskostnader.Utvalget av bilmodeller og leveringsdyktighet på disse er økende. Imidlertid finnes det fortsatt en stund relativt få elbilmodeller på markedet, og ikke alle segmenter er dekket inn.
Dette bedrer seg i løpet av 2020 / 2021.

Rekkevidde har vært raskt økende og ligger nå gjerne på rundt 260 – 300 km, mens flere modeller har 500 km eller mer.
Det anbefales å ha hjemmelader. Det er ikke uvanlig med kødannelse ved hurtigladere langs hovedveiene. Å lade en bil tar typisk rundt 30-60 minutter på en hurtiglader.

Elbiler krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted.

Det er enn så lenge ikke mange kommersielt tilgjengelige tunge biler, med et hederlig unntak for bybusser.

Med Enovas økte støtte til el-varebiler fra sommeren 2019, ventes salget av disse også å øke vesentlig.

Hydrogenbil

Hydrogenelektrisk (brenselscelle)

Null klimagassutslipp fra kjøretøyet under kjøring. Kjøretøyene genererer elektrisk kraft fra hydrogen i brenselceller. Denne prosessen slipper kun ut vann.Det finnes få kommersielt tilgjengelige modeller på markedet, og svært få fyllestasjoner. Bilene er relativt dyre, men har bedre rekkevidde og tar kortere tid å fylle opp enn el-biler.

Hydrogenbiler krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted; lite erfaring med vedlikeholdskostnader.

Antas å kunne bli mer aktuelt for tunge kjøretøy enn personbiler.

LPG (Liquified Petroleum Gas) Har i en mindre grad vært brukt på personbiler. Vi antar i dag at det er i underkant av 100 fyllestasjoner for LPG i Norge. Flere stasjoner ble lagt ned her i Norge som følge av innføringen av veibruksavgiften på LPG fra 1. juli 2016. Internasjonalt er imidlertid LPG et voksende marked, også for personbiler.
Biodiesel FAME/RME (B7 / B30 / B100)

Ikke særlig aktuelt i dag, men noe på tunge biler

Biodiesel (FAME – fettsyre-metyl-ester/RME – rapsmetylester) er den mest utbredte biodieselen. Den framstilles av plantefett eller oljer, fra for eksempel raps, soya og palmeolje. Det vanligste råstoffet for FAME/RME er raps, noe som vil gjøre det til et konvensjonelt biodrivstoff. Produktstandarden for autodiesel (NS-EN 590) tillater opp til 7 % innblanding med FAME/RME.

B7 er diesel med inntil 7 % innblandet FAME. I tillegg kan det blandes inn HVO (se nedenfor) i tråd med den europeiske produktstandarden.

B30 er et høyinnblandingsprodukt av diesel, med inntil 30 % innblandet biodiesel.

B100 består kun av biodiesel (altså 100 % biodiesel).

Biodiesel kan avhengig av sammensetningen gi et lavere netto CO2-utslipp sammenlignet med tradisjonell diesel, helt ned mot karbonnøytralitet. Drivstoffet gir god rekkevidde.

Biodiesel har noe begrenset tilgjengelighet, kan gi kortere serviceintervaller, høyere NOx-utslipp enn for tradisjonell diesel, dårligere vinteregenskaper, høyere forbruk (pga. lavere brennverdi), og motor må om mulig spesialbestilles for å kunne benytte drivstoffet. Noen leverandører har motorer som kan bygges om for å kunne benytte biodiesel – Norm EN 14214. Drifts- og servicekostnader høyere enn for tradisjonell diesel.

Fornybar Diesel (HVO) Fornybar diesel (Hydrogenert Vegetabilsk Olje – HVO) er en type biodiesel. De samme oljevekstene som benyttes til å fremstille FAME, kan brukes til å fremstille HVO, men i HVO benyttes det mer biprodukter, avfall og rester fra ulike produksjonsprosesser; som slakteavfall, tallolje fra treforedling, frityrolje fra matproduksjon, palmeoljerest fra palmeoljeproduksjon (usikkerhet om bærekraft) osv. HVO er et mer raffinert produkt som kan blandes inn i større mengder i vanlig diesel, enn hva man kan med FAME. HVO kan også benyttes som et rent produkt (HVO 100). Det som er avgjørende for innblandingsandelen, er at det ferdigblandede dieselproduktet oppfyller produktstandarden for diesel. HVO kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjørende er hvilket råstoff det er produsert fra.

HVO gir lavere netto CO2-utslipp sammenlignet med tradisjonell diesel, god rekkevidde. Lokal forurensning blir ytterligere noe redusert i forhold til tradisjonell diesel. Med dagens norske basediesel kan det blandes inn inntil ca. 30 % HVO innenfor standarden EN 590.

HVO har relativt dårlig tilgjengelighet. De fleste nyere lastebiler med avgasskravnivå Euro V og VI er godkjent av bilprodusentene for HVO 100 (100 % HVO), men produsentene må kontaktes før man benytter drivstoffet utover ovennevnte innblanding på ca. 30 %, da det pr. d.d. ikke er alle motorvarianter som er sertifisert for drivstoffet.

Usikkerhet om bærekraft, pris og forsyningssituasjon, dyrere enn diesel.

Biogass (”CBG”/Bio 100/Bio 33)

Noe på tunge biler

Biogass kan framstilles fra en rekke ulike råstoff, både oljevekster og halm, husdyrgjødsel, treavfall og matavfall. I Norge benyttes ulike avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Denne biogassen er dermed å anse som avansert biodrivstoff. Ved oppgradering til drivstoffkvalitet (metan), kan biogassen benyttes i gassdrevne kjøretøy uten restriksjoner. I dag benytter flere bybusser og renovasjonsbiler biogass.

I stor grad/delvis klimanøytralt, motorene har lavt støynivå.

Gassen er av varierende kvalitet, begrenset rekkevidde og tilgjengelighet, økt vedlikeholdsbehov pga. fremmedtenning, krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, vil bety høye vedlikeholdskostnader.

Høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

LNG (Liqufied Natural Gas)
Noe på tunge biler
Lavt støynivå, relativt god rekkevidde, ekstremt lavt partikkelutslipp.

Relativt høyt CO2-utslipp, økt vedlikeholdsbehov pga. fremmedtenning, begrenset tilgjengelighet, krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, vil bety høye vedlikeholdskostnader.

Høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

Etanol

Lavinnblandes i bensin, E5
Kan brukes på tunge biler

Bioetanol er fornybart drivstoff bestående av etanol som kan blandes inn i vanlig bensin. Det framstilles av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, korn og poteter. Bioetanol baseres dermed på gjæringsprosesser av sukkerholdige planter. I Norge tilbys E5, det vil si bensin med inntil 5 % innblandet bioetanol. Om lag 10 prosent av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag er bioetanol. Bioetanol kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilken råvare biodieselen er produsert fra.

Drivstoffet er delvis klimanøytralt og har lavt partikkelutslipp.

Ulemper for tunge biler: krever spesiell kompetanse og tilrettelegging på verksted, høye vedlikeholdskostnader, høy drivstoffpris, høy anskaffelsespris for kjøretøyet.

Følg oss!

NYTTIGE LENKER

Bil og miljø CO2-statistikk
Jobbe med bil?
Bilsalget Autoretur
Bilutstillinger Europalov

RSS Siste nytt fra BilNorge

  • Lanseringskalender 2020 28. januar 2020
    Her er de viktigste bilnyhetene som kommer til Norge i 2020.
  • Oppfrisket Smart 28. januar 2020
    Etter tre år på markedet får dagens generasjon av Smart-modellene et ansiktsløft. Og nå følger resten av verden i Norges fotefar.
  • Stadig mer elektrisk 28. januar 2020
    Så godt som alle bilprodusenter har uttalte mål om elektrifisering. BMW er blant dem som er kommet lengst.
  • Så dyr blir nye Land Rover Defender 24. januar 2020
    Den norske Land Rover-importøren har sluppet prisene for nye Defender 110. Direkte billig blir den ikke.
  • Audi RS5 24. januar 2020
    PRØVEKJØRT: Audi RS er som skapt for Autobahn og norske fylkesveier, men politisk ukorrekt som få.

Internasjonale bilnyheter

Maruti reports 5.1% increase in net profit in December quarter

den 28. januar 2020

Maruti reports 5.1% increase in net profLes mer

Proton Motor receives new order to equip garbage collection vehicles with hydrogen fuel cell systems

den 28. januar 2020

Proton Motor receives new order to equipLes mer

Traton brands MAN, Scania, and Volkswagen Caminhões e Ônibus sold 242,200 vehicles in 2019

den 28. januar 2020

Traton brands MAN, Scania, and VolkswageLes mer

EU Commercial Vehicle Sales Up in 2019 – Lube Report EMEA

den 28. januar 2020

seventh consecutive year of growth, accoLes mer

Nissan to launch one new product every year to grow volumes

den 27. januar 2020

Nissan to launch one new product every yLes mer

Hyundai Motor To Produce Hydrogen Commercial Cars In China

den 27. januar 2020

Hyundai Motor To Produce Hydrogen CommerLes mer

Eyeing leadership position in electric vehicle segment: Tata Motors

den 27. januar 2020

Eyeing leadership position in electric vLes mer

Hyundai and Kia invest into Arrival, an electric delivery vehicle startup

den 27. januar 2020

Hyundai and Kia invest into Arrival, anLes mer

Renault partners with The Care Trust

den 26. januar 2020

Renault partners with The Care TrustLes mer

Automotive Steering Wheel Market Positive Long-term Growth Outlook 2018-2026

den 26. januar 2020

market growth. According to China AssociLes mer