Søk
Close this search box.

Forskning og utvikling i bilbransjen

Hva dreier debatten seg om?

  • Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det ofte pekt på at løsningen på disse problemene ligger i å begrense bruken av bil mest mulig.
  • Løsningen ligger derimot i forskning og utvikling på bilen selv. Gjennom å utvikle ny og bedre teknologi, har verdens bilprodusenter de siste tiårene bidratt til en betydelig reduksjon i antall trafikkskadde og i klima- og miljøutslippene.
  • For BIL er det viktig å synliggjøre bilbransjens rivende teknologiske utvikling og hva bransjen selv gjør for å redusere trafikkskader og utslipp.

Hva er sakens fakta?

  • Den globale bilindustrien er en av verdens største aktører innenfor forskning og utvikling (FoU). Bare legemiddel-, elektronikk- og IT-industrien har forskningsaktivitet på nivå med bilprodusentene.
  • Den internasjonale bilindustrien driver et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å lage sikrere og mer miljøvennlige biler. Bare den europeiske bilindustrien bruker årlig omtrent 85 milliarder euro på FoU. Det er 25 ganger så mye som all forskning i Norge.
  • På 2018-listen over de bedriftene i verden som bruker mest på forskning og utvikling er det 7 bilprodusenter blant topp 25. Bilprodusenter bruker generelt rundt 3-10 prosent av sine budsjetter på FoU.
  • Bilbransjens forskning og utvikling er særlig rettet inn mot følgende fem områder:
    • reduksjon av utslipp gjennom bedre motorteknologi
    • reduksjon av utslipp gjennom nye former for drivstoffteknologi (batteri- og hydrogenelektrisk drift)
    • reduksjon i ulykker og skader gjennom nye former for sikkerhetsteknologi og førerhjelpsystemer
    • teknologiske forbedringer som bedrer kjørekomfort og -opplevelse
    • selvkjørende biler og intelligente transportsystemer

Reduksjon av utslipp gjennom bedre motorteknologi

  • Gjennom å utvikle bedre og mer effektive motorer og ved å ta i bruk nye og lettere materialer, har bilindustrien lykkes med å redusere utslippene fra veitrafikken betydelig.
  • Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler i Norge er de siste årene redusert med to tredjedeler, fra 180 g CO2/km i 2004 til 60 gram i 2019 (se seksjonen om utslipp for mer om dette).
  • Også når det gjelder lokal forurensning som NOX og svevestøv er reduksjonene svært betydelige grunnet ny teknologi (se seksjonen om lokal forurensning for mer om dette). Eksempelvis slipper nye lastebiler ut 90 prosent mindre NOX enn lastebiler fra før 2014.

Reduksjon av utslipp gjennom nye former for drivstoff

  • Bilindustrien investerer årlig flere titalls milliarder kroner på utvikling av nye former for drivlinjer basert på elektrisitet, hydrogen, gass og syntetisk drivstoff.
  • I Norge har dette foreløpig først og fremst gitt seg utslag i hel- og delelektriske personbiler, og gassbasert drivstoff for busser og lastebiler. Syv av ti solgte biler er nå helt eller delvis elektrisk drevne. Det er forventet at elbiler etter hvert vil være fullt konkurransedyktige med fossilbiler, det vil si uten subsidier eller avgiftsfritak. Hydrogenbiler er en annen teknologi i utvikling. Disse ligger noe lenger frem i tid, men kan få en stor del av markedet, særlig på tunge kjøretøy (se egen seksjon om elbiler og hydrogenbiler for mer om dette).

Reduksjon av trafikkskader gjennom ny teknologi

  • Gjennom utvikling av ny teknologi blir bilene stadig tryggere både for fører, passasjerer og fotgjengere. Passivt sikkerhetsutstyr, som karosseriets kollisjonsegenskaper og bilbelte, beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Aktivt sikkerhetsutstyr bidrar til å forhindre ulykker. Dette er f.eks. radarer og kameraer som overvåker bilens omgivelser og kan styre bremser, hjuloppheng, lys, samt andre funksjoner ved behov. Nyere biler kan også ringe nødetatene automatisk ved en ulykke, og også melde fra til dem om bilens posisjon.
  • Risikoen for å bli drept pr. kjørte km ble redusert med 90 prosent i perioden 1970 – 2011. Dersom det var samme risiko som i 1970 hadde det vært mer enn 1 750 drepte i trafikken i 2011. I 2019 døde 110 mennesker i trafikken i Norge. Mye av reduksjonen må tilskrives sikkerhetsteknologien i nyere biler.
  • Norske veimyndigheter mener at den teknologiske utviklingen gjør at det er realistisk å se for seg at det i fremtiden kan bli null drepte i trafikken.

Teknologiske forbedringer for bedre kjørekomfort og -opplevelse

  • Bilprodusentene utvikler årlig ny teknologi som gir bedre kjørekomfort, -sikkerhet og -opplevelse. Eksempler på dette er adaptiv fartsholder, filholdingshjelp, automatisk brems, blindsonevarsler, automatisk blindsonevarsler, stemmestyring, navigasjonssystemer med sanntids trafikkinformasjon, automatisk parkering, med mer.

Selvkjørende biler og intelligente transportsystemer

  • Bil- og teknologiindustrien investerer årlig flere milliarder kroner på utvikling av autonome biler og intelligente transportsystemer (ITS).
  • Intelligente transportsystemer bidrar til å forbedre trafikksikkerhet og effektivitet i eksisterende infrastruktur. Det kan bidra til færre ulykker, mindre miljøbelastning og kortere køer. Eksempler er sanntidsreiseinformasjon, hindringsvarsling eller trafikkskiltassistent.
  • Autonome biler og lastebiler er allerede under testing i reell trafikk, og i Europa åpnet en ny ITS-strekning i 2015, hvor deler av bilparken kan kjøre autonomt, samtidig som kjøretøyene kan utveksle informasjon med sensorer i og langs veien. I flere byer i verden eksperimenterer man også med selvkjørende biler i bybildet.
  • McKinsey tror selvkjørende biler vil være den vanligste transportformen fra 2040. Allerede nå har mange biler delvis autonome systemer som kan gasse, bremse, styre og parkere selv, men disse krever fortsatt at sjåføren holder i rattet, og sjåføren har fortsatt det juridiske ansvaret for kjøringen.

Hva mener BIL?

  • BIL mener det er svært uheldig at Norge har blant Vest-Europas eldste bilparker, fordi dette betyr at vi ikke faser inn ny teknologi raskt nok. Dermed blir klima- og miljøutslippene høyere. Trafikksikkerheten i Norge er god, men kunne med en nyere bilpark vært enda bedre.
  • BIL mener ny teknologi må fases inn raskere enn i dag og at dette bør stimuleres gjennom avgifter som gjør at flest mulig kan få tilgang til en trafikksikker og er det viktigste virkemiddelet for å redusere gjennomsnittsalderen på bilparken (se egen seksjon om bilavgifter for mer om dette).
  • BIL er enige i at nullutslippsbiler må utgjøre hoveddelen av bilsalget fremover, og senest i 2025 må nullutslippsandelen være tilnærmet 100 prosent. For å få til det, er forutsigbare rammebetingelser viktig og ny bilteknologi må favoriseres avgiftsmessig inntil vi når et modent marked.
  • BIL mener myndighetene må legge til rette for bruk og utprøving av ny teknologi, slik som autonome biler.

Eksempel

Forskningsprogrammet “Safe Intelligent Mobility” testet ut 20 sjåførassistanseteknologier i 120 biler på offentlige veier i Europa. Målet var å bruke mobil kommunikasjonsteknologi for å integrere kjøretøy på veien med hverandre og med infrastrukturen for å gjøre veiene tryggere og fremkommeligheten bedre.

Noen systemer:

  • Digitale ”bremselys” der forankjørende bil gir melding til bilene bak ved bråbremsing
  • Hindringsvarsel, slik at en bil kan informere andre biler om potensielt farlige hindringer i veibanen
  • Trafikkskiltassistent, som holder kontinuerlig kontakt med et trafikkstyringssenter for oppdatert informasjon om bl.a. varierende fartsgrenser, midlertidige kjørebegrensninger og omkjøringer
  • Offentlig trafikkstyring, som gir nøyaktige trafikkprognoser basert på omfattende informasjon fra bilene
  • Man eksperimenterer også med delvis autonome lastebilkonvoier på flerfelts motorveier, der forankjørende lastebil sender signaler til de bak. Her kan lastebilene kjøre mye tettere sammen enn vanlig fordi de vil reagere umiddelbart på signaler fra hverandre. Når dette kommer vil det kunne spare både betydelig med drivstoff (på grunn av redusert luftmotstand), redusere ulykker, samt at lastebilene vil ta opp mindre plass på motorveiene.

http://www.oica.net/category/economic-contributions/rd/

https://www.strategyand.pwc.com/gx/en/insights/innovation1000.html

https://ofv.no/bilsalget/bilsalget-i-2019

Statens Vegvesen, 2012. Rapport nr. 119

https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/110-omkom-i-trafikken

https://www.nettavisen.no/nyheter/vegdirektren—jeg-har-endret-mening-det-er-realistisk-at-vi-kan-na-null-drepte-i-trafikken/3423418349.html

Digi, 2015

https://trimis.ec.europa.eu/project/safe-intelligent-mobility-test-field-germany