Det er felles normer som gjelder for avgassutslipp fra biler i EU/EØS-området. Disse defineres i en såkalt Euro-standard som setter grenseverdier for utslipp av henholdsvis CO (Karbonmonoksyd), NOx (Nitrogenoksyd), HC (Hydrokarboner), og PM (partikkelutslipp). For å få typegodkjenning må alle biler tilfredsstille gjeldende Euro-norm. I dag gjelder Euro 6 for lette biler / Euro VI for tunge. Disse ble innført suksessivt fra 2014.

For det mest utfordrende eksosinnholdet CO2 – Karbondioksid gjelder ingen grenseverdier for å få typegodkjenning, men utslippet av denne gassen brukes i flere land som beregningsgrunnlag for miljøavgifter. I tillegg gis det bøter dersom ikke visse utslippsmål blir oppfylt. EU innfører bøter for bilprodusenter som overskrider 95 gram CO2 pr. km fra 2021. Norge har tilsvarende grense på 85 g/km pr. 2020.

Grunnen til dette er at CO2 forekommer i store mengder i naturen, inngår i det organiske kretsløpet og er i og for seg ikke forurensende eller helseskadelig i tradisjonell forstand. En begrensning av utslippet av CO2 fra forbrenningsmotorer er ønskelig fordi CO2 fra forbrenning av fossilt drivstoff medfører et overskudd av CO2 som legger seg i atmosfæren der det kan bidra til å øke drivhuseffekten og skape klimaendringer.

De første reguleringer av eksosutslipp fra biler ble innført i California i USA på 60-tallet. I Europa ble de første reguleringene av utslipp satt i verk i 1970. Krav til tunge kjøretøy kom først på 80-tallet. På slutten av 80-tallet fikk vi i Norge krav om katalysator på bensinbiler. Dette medførte en reduskjon i utslippene av skadelige stoffer på over 90 prosent. Euro-normen ble innført i 1992 og er revidert i fem trinn fram til i dag, med stadig strengere grenseverdier. I forhold til personbiler fra før 1989 slipper dagens nye bilmodeller ut bare 1-2 prosent av de skadelige stoffene i eksosen.

Stortingets klimaforlik

Klimaforliket på Stortinget i juni 2012 slo fast at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler i Norge i 2020 ikke skal overstige 85 g/km (gram per kilometer). Dette er hele 10 g/km under EUs mål for 2020 og derfor svært ambisiøst. Med aktiv virkemiddelbruk er det imidlertid mulig å nå målet.

Skal vi lykkes med dette, må null- og lavutslippsbiler (f.eks. el-biler, plug-in-hybridbiler, hybridbiler) utgjøre en større del av bilsalget fremover. For å få til det, er forutsigbare rammebetingelser viktig og ny bilteknologi må favoriseres avgiftsmessig inntil vi når et modent marked.

Euro-standardene

Ikrafttredelsesdatoene i tabellene nedenfor gjelder nye typegodkjenninger som er opprettet fra og med disse datoene. For registreringer på grunnlag av eldre typegodkjenninger er ikrafttredelse vanligvis ett år senere.

Se helt nederst for en oversikt over testsykluser som brukes til å teste / godkjenne biltyper i henhold til avgasskravene.
8042_360_12757_miljo_image_02a_533442

bil.aipublish.no_ai_files_8043_361_12758_miljo_image_02b_153036

Avgasstestsykluser for person- og varebiler:

  • NEDC = New European Driving Cycle; laboratorietest som sist ble endret i 1997 og erstattes av ny syklus, WLTP, fra 2017
    https://en.wikipedia.org/wiki/New_European_Driving_Cycle
  • WLTP = World Light Vehicles Test Procedures; ny laboratorietest som erstatter NEDC fra 2017, i kombinasjon med RDE.
    https://en.wikipedia.org/wiki/Worldwide_harmonized_Light_vehicles_Test_Procedure
  • RDE = Real Driving Emissions; test i virkelig kjøring ute på vei, med bruk av PEMS
    https://www.avl.com/real-driving-emissions-rde-
  • PEMS = Portable Emissions Messuring System; transportabelt måleutstyr
    https://en.wikipedia.org/wiki/Portable_emissions_measurement_system

Avgasstestsyklus for lastebiler og busser:

  • WHTC = World Harmonized Transient Cycle; testsyklus for tunge biler
    https://www.dieselnet.com/standards/cycles/whtc.php