Aktiv sikkerhet omfatter systemer / komponenter osv. som bidrar til å forhindre ulykker. Det viktigste som inngår i begrepet aktiv sikkerhet er bremser og bremseteknologi, styring, hjul og hjuloppheng, lys, siktbarhet og førerhjelpsystemer. En del av disse forskjellige teknologiene griper i hverandre. For eksempel er bremsene gjerne forbundet med førerhjelpsystemene og de er alltid avhengige av gode dekk og et avstemt understell for å virke optimalt.

Les mer om ulike aktive sikkerhetssystemer nedenfor.

Bremser

Den grunnleggende teknologien i bilens aktive sikkerhetsutstyr er bremsene. En mest mulig effektiv og kontrollert oppbremsing av bilen er avgjørende for utfallet av millioner av trafikale situasjoner hver dag. Personbiler har tradisjonelt hydrauliske bremser med bremsekraftforsterker, en servo som gir trykk i systemet slik at bremsekraften blir optimal. Etter hvert kommer også biler med elektriske bremser.

Alle biler har også et to-krets bremsesystem som sikrer bremsekraft selv om det oppstår lekkasje eller feil. De fleste biler i dag har skivebremser med kalipere som klemmer rundt en bremseskive,men både tilhengere og mange eldre biler har trommelbremser med bremsesko og bremsebånd som ligger inne i en hjultrommel og trykker utover mot trommelen for å bremse ned rotasjonen.

Den mekaniske konstruksjonen av bremsene har vært uforandret i mange år. På slutten av 70-tallet startet den elektroniske revolusjon og utviklingen av bremseteknologi har siden da i stor grad bygget på mulighetene i dette. Det første vi fikk var ABS-bremser (Antiblokkeringssystem), såkalt blokkeringsfrie bremser. Disse gjør at hjulene ikke låser seg ved panikkbremsing. Dermed opprettholdes en god styreevne samtidig som man bremser med optimal kraft. ESP (Elektronisk stabilitetsprogram) er et annet begrep som mange kjenner og forbinder med bremsene, men dette er egentlig ikke bremseteknologi som vi selv kan aktivere med bremsepedalen. Vi omtaler det derfor som et førerhjelpsystem.

Lastebiler har tradisjonelt trykkluftmekaniske bremser, men har i dag også EBS (Elektronisk bremsesystem), med trykkluftmekaniske bremser som back-up. EBS er et elektronisk bremsesystem for lastebiler og styrer trykkluftbremsene på et vogntog slik at det blir kortere påløpstid og riktig fordeling av bremsekraften mellom aksler og mellom bil og tilhenger. Dette får ned bremsestrekningen og forhindrer for eksempel at vogntoget kan få en ukontrollert sleng.

Hjul og hjuloppheng

Med nær tilknytning til bremsene er også hjulene og hjulopphenget viktige elementer i den aktive sikkerheten. Med hjulene tenker vi i første rekke på dekkene og dekkvaliteten.

Det er viktig at dekkene er riktige for årstiden. Vinterdekk med eller uten pigger har best bremseeffekt og styreevne om vinteren, på snø- og isdekket vei. Selv om det ikke er forbudt å kjøre med piggfrie vinterdekk om sommeren, har disse dårligere egenskaper når det blir varmt, Den myke gummibandingen som biter godt om vinteren blir for myk og gir dårligere friksjon om sommeren. Godt dekkmønster er viktig for bilens manøvreringsevne og bremseeffekt. På vått føre kan dårlig mønster medføre vannplaning som gir svært dårlig friksjon og gjør bilen ukontrollerbar hvis det opptrer på flere hjul samtidig. Riktig dekktype, med godt mønster og en dimensjon som er tilpasset bilen, er avgjørende for en god aktiv sikkerhet

Med hjuloppheng tenkes i første rekke på fjæring og støtdempere. For komfortens skyld er det viktig med god fjæring. For kontroll og kjøreegenskaper er det viktig med riktig fjæring, gode støtdempere og at bilen er fast og stiv. En moderne bil er et kompromiss mellom komfort og kjøreegenskaper. På flere og flere modeller har også elektronikken gjort sitt inntog, på noen modeller sammen med luftfjæring og man kan justere oppsettet elektronisk, det vil si velge mellom sportslig og komfortabelt fjæringsoppsett.

Lys og sikt

Oversikt over trafikksituasjonen er selvsagt en svært viktig del av den aktive sikkerheten. Dette inkluderer utstyr som vindusviskere, spyleutstyr, speil og og lys.

Det er regler for hvordan bilens lys skal være justert for å gi optimal sikt og samtidig forhindre at møtende trafikk blir blendet. Bilens lysutstyr har utviklet seg fra vanlige glødepærer via H4 halogenpærer og såkalte gassutladningslamper eller Xenon-lys som nå blir benyttet på stadig flere bilmodeller, til LED-teknologi som er på full fart inn som en ny lysteknologi både til hovedlys og markeringslys. Enkelte bilmerker kan nå også tilby infrarødt lys («Night vision») som gir signaler til føreren på egne skjermer. Vi omtaler dette under førerhjelp.

En annen teknologi som har kommet de senere årene er adaptive hovedlys og nærlys. Det vil si at de svinger med hjulene og lyser inn i svingene. «Matrix» hovedlys er også på full fart inn og kan slå av og på et større antall LED-lamper avhengig av kjøreforhold som f.eks. møtende biler, for ikke å blende disse. Flere bilmerker har også kurvelys som tenner og lyser inn i kryss når man er under en viss hastighet, blinklyset blir aktivert og rattet dreies tilstrekkelig.

Som en del av den aktive sikkerheten gjelder det ikke bare å se, men også å bli sett. Biler har lenge hatt ekstra høytsittende bremselys. De fleste leveres også med automatisk varsling med nødblink når bremsene trykkes hardt inn, og hvis sensorer registrerer en kollisjon.

Førerhjelpsystemer

Førerhjelpsystemer blir utviklet for å øke komforten, kontrollen og sikkerheten for bilføreren. Eksempel på ”gammel teknologi” i denne kategorien kan for eksempel være servostyring, eller servobremser som gjør bilen lett på rattet og gir full bremseeffekt uten stor muskelkraft. Når vi i dag snakker om førerhjelpsystemer, så er dette uten unntak løsninger basert på elektronikk.

Mye er basert på bilens ABS-sensorer. Mest kjent er kanskje ESP (Elektronisk stabilitetsprogram), som styrer bilens bremser og automatisk kan aktivere bremsene på enkelthjul og/eller dra av motorkraft, for å rette opp bilen ved skrensing i forbindelse med understyring og overstyring. Det er altså ikke et system vi selv aktiverer. Mange betrakter ESP som det viktigste systemet for aktiv sikkerhet. Erfaring viser at det griper inn og retter opp farlige situasjoner både tidligere og på en bedre måte enn sjåføren selv kan. På en del biler kan også motorkraft aktiveres på enkelthjul for å være med på å rette opp bilen. Dette sikrer samtidig at fremkommeligheten bibeholdes, f.eks. i motbakker på glatt føre.

Eksempler på andre aktive førerhjelpsystemer som kan kategoriseres under sikkerhet, er for eksempel Lane keeping systems som leser veimerkingen og varsler/korrigerer dersom bilen kommer utenfor kjørebanen eller blindsonemarkører som varsler bilføreren når det ligger andre kjøretøy i blindsonen. Dette er spesielt viktig på lastebiler der føreren kan ha vanskeligheter med å se hva som befinner seg nede på høyre side av førerhuset. «Night vision» er også et førerhjelpsystem. Dette scanner veibanen i mørke og tett tåke og viser hva som skjuler seg på en skjerm eller via et såkalt Head Up Display (HUD) direkte på frontruten.

Blant andre førerhjelpsystemer som er viktige for sikkerheten må også selvsagt «Adaptive cruise control» (ACC) nevnes. Dette er en fartsholder som leser avstanden til bilen foran og varierer hastighet og opprettholder sikkerhetsdistanse etter denne. Systemet er også integrert med bremsene som både aktiveres automatisk av situasjonen foran og fullbremser bilen helt ned til stillestående. Et annet aktiv-sikkerhetssystem er såkalt «Attention assist», som registrerer føreradferden og varsler dersom man er i ferd med å sovne ved rattet.

Studier som er foretatt viser at over 25 prosent av de alvorligste motorvegulykkene i Tyskland skyldes at føreren dupper av et øyeblikk. Systemet registrerer normal adferd med kamera og gjennom rattbevegelser, pedalbruk og måten bilen plasserer seg i forhold til veibanen og øvrig trafikk. Avvik fra denne ”normen” gir grunnlag for at føreren er uoppmerksom og trøtt og trenger en vekker. Det kommer stadig nye og videreutviklede førerhjelpsystemer, i den grad at selvkjørende eller «autonome» biler er i ferd med å bli et faktum.